Menn som hater rovdyr
Som selvutnevnte soldater fra bøndenes egen motstandsbevegelse er de Senterpartiets “hellige krigere”. Dette er gråbeingeriljaen med det ærefulle oppdraget "å hindre at skogen gror igjen”.
Disclaimer: Dette innlegget speiler mine personlige meninger om hvordan vi behandler naturen og inneholder trolig skildringer folk som er positive til husdyrhold og jakt ikke vil sette spesielt stor pris på.
Bang. Hun rekker ikke engang å høre det siste smellet før alt blir svart og den livløse kroppen synker ned i snøen. Ekkoet fra skuddet erstattes snarlig av øredøvende stillhet. De siste timene har hun løpt i panikk for å unnslippe de fremmede lydene av roping, plystring, sprakende jaktradioer og hysteriske bikkjer. Alt hun ville var å komme seg lengst mulig vekk fra de stressende omgivelsene, men snøen ble omsider for dyp for de små labbene. Resten av den lille familieflokken ble utradert kvelden i forveien, så nå var alt opp til henne. Men dette desperate forsøket på å overleve enda en natt i en skog som stadig krymper, skulle dessverre vise seg å bli det siste.
Tre minutter senere kaver et andpustent mannfolk seg gjennom det snødekte krattet med dissende ølpupper holdt på plass av en stram kamuflasjemønstret anorakk. Med knallrøde kinn setter han seg ned på huk, legger armen rundt den døde ulvevalpen, snur jaktcapsen riktig vei og tar en anstrengt selfie. Bildet lastes opp både på Facebook, Instagram og Snapchat sammen med teksten “fyffffaaen for en følelse!!!” etterfulgt av hashtags som #nullvisjon #denfølelsen #stoltjeger #ekktemanfålkskytterulv #fuckmdg
Ett av årets store høydepunkter på bygda; en tradisjon langt mer ondsinnet, men like overflødig som Black Friday, er den årlige ulvejakta. Senterpartiet, deres tilknyttede lobbyorganisasjoner og økonomiske interesser jobber kontinuerlig og iherdig for å få utryddet rovdyrene fra norske skoger. Innenfor ulvesona eller utenfor ulvesona? Spiller ingen rolle, ulven får ikke lenger lov til å eksistere noen av stedene.
Arter utryddes tusen ganger raskere i dag enn før menneskene dukket opp. Rundt 10% av alle mennesker som noensinne har eksistert er i live i dette øyeblikket, samtidig krymper den totale biomassen av insekter på planeten hvert eneste år med mellom 0,9 og 2,5%. Hele 73% av verdens ville dyrebestander er utslettet bare siden 1970.
I dag gjenstår det kun fattige 2,5 kg med ville dyr for hvert menneske på planeten. For litt over 200 år siden var tallet 80 kg og for 10 000 år siden var det 50 000 kg per person. Et dyr på 2,5 kg er ikke større enn at du kan drukne det i ei bøtte. Vi mennesker utgjør nå sammen med husdyra våre 96% av biomassen til landlevende pattedyr.
I Norge er 70% av skogen nå flathogd, og for hundre år siden var halvparten av landet regnet som villmark. I dag er det kun usle 5% med villmark igjen i hele Sør-Norge. Det er ikke bare rovdyrene som sliter med å finne steder de kan overleve, dette gjelder alle andre arter også.
Rev, gaupe, elg, rådyr og mange fuglearter trekker oftere inn mot byene for å finne mat, men ender ofte opp drept enten av en bil eller et skytevåpen. Vi tar oss stadig mer til rette og gjør de naturlige leveområdene til dyra ulevelige. Men likevel protesteres det høylytt hvis de våger å nærme seg oss. De får pelle seg tilbake dit de kom fra, for de har ikke noe her å gjøre. Viltnemnda og Mattilsynet har en stadig mer forutsigbar tendens til å kalle andre alternativer enn avlivning for “dårlig dyrevelferd”.
Dessuten koster andre alternativer mer penger, og man skal ikke bruke penger på noe som på papiret regnes som verdiløst. Dyra hører ikke hjemme i byen, men i naturen! Hvilken natur da? For det tillates til og med jakt i norske naturreservater og nasjonalparker. Ingen steder er trygge fra den økonomiske superorganismen. Og uansett hvor i verden du befinner deg, så er du faktisk i naturen. Selv om vi har transformert den til betong, asfalt, kjøpesentre, glassverandaer, motorveier og alt mulig annet er det fortsatt naturen. Vi har bare konvertert den levende biosfæren til døde materialer.
Skogens verdi avgjøres av prisen på tømmer, kiloprisen på kjøttet til dyrene som lever der eller hvor mange jaktlisenser eller tomter man kan selge. Gaupa bidrar ikke til økonomisk vekst. Det gjør ikke ulven eller måka heller. Nekrokapitalismen der vi hele tiden konverterer enda litt mer levende natur til døde tall som skal vokse eksponentielt for evig er gjeldende også her. Den har blitt en besettelse overalt.
Men på bygda er den krydret med mytologi, overtro og fordommer. Historier om hvor uhyre utspekulert og ondskapsfull ulven er spinnes, spres og gjenfortelles til de fremstår mer som plottet i overnaturlige skrekkfilmer enn anekdoter fra virkeligheten.
Ulven legger nemlig planer, pønsker ut og bruker avanserte strategier. Den omgår gjerder, alarmer og sikkerhetssystemer for å kunne utslette flest mulig sauer og kyr, som en superintelligent, laserfokusert og blodtørstig drapsmaskin. Barn er redde for å gå til skolebussen i mørket og godt voksne kvinner og menn intervjues skjelvende i stemmen om den nifse ulven som lusker frådende rundt husveggene, og forteller at den til og med var borti et trappetrinn med en av labbene.
Men kanskje ikke det er så rart eller utenkelig at dyr fortsetter å sporadisk bevege seg fritt rundt i sine helt naturlige leveområder, til tross for at noen har valgt å bygge huset sitt der. Ulven er sky av natur og den gjør egentlig alt den kan for å unngå konfrontasjoner med mennesker. Den utgjør ingen trussel for oss.
Så når den årlige begivenheten nærmer seg er det i stor grad de samme menneskene som melder sin interesse hver gang. Ofte er det en helt spesiell mennesketype som både trives med og klarer å avlive dyr, og som orker å møte blikkene til selvbevisste panikkslagne skapninger hver eneste dag i slakterier uten at det går inn på dem eller påvirker nattesøvnen. Her finner man nok flere overlappende personlighetstrekk med troféjegere og andre som koser seg med å drepe og skade dyr i det fri.
Massive SUV-er med lyskastere montert på taket, fullastet med flaggliner, ammunisjon og rett-i-koppen; på rekke og rad ruller disse overdimensjonerte bygdestridsvognene ut på de øde skogsveiene. Og som selvutnevnte soldater fra bøndenes egen motstandsbevegelse er de Senterpartiets “hellige krigere”. Dette er gråbeingeriljaen med det ærefulle oppdraget “å hindre at skogen gror igjen” og utradere konkurrentene som er ute etter å ta elgen “deres”.
De er nok litt redde, høye på adrenalin og testosteron, og overbevist om at de skal ut og gjøre en utrolig viktig jobb. Sammen med en gjeng andre menn i samme situasjon som heller ikke makter å snakke om følelsene sine. I skogen finner de samholdet, som soldater med en felles fiende. Fienden er hva enn som byr på konkurranse, fordi elgen, haren og rådyrene er deres og ingen rovdyr skal få ta dem.
Kanskje har de skumle historiene om ulven blitt gjentatt så mange ganger at de selv tror at ulven faktisk ikke har rett til å eksistere. Eller kanskje de føler de har rett til å hevne seg på ulven fordi den har skadet eller drept et husdyr eller ei jaktbikkje. Selv om ulven ikke gjør noe annet enn å følge instinktene sine for å overleve hver eneste dag. I likhet med samtlige andre levende skapninger på planeten.
Hva om det ikke først og fremst handler om å jakte på dyra i seg selv, men på anerkjennelse og status i sin egen inngruppe? De griper muligheten til å utøve makt uten å risikere konsekvenser, i et forsøk på å oppnå status blant sine likesinnede. For det er neppe mange andre som imponeres av at man på trygg avstand og helt uten risiko klarer å plassere prikken i kikkertsiktet på en uoppmerksom, selvbevisst skapning flere hundre meter unna - og så berøre avtrekkeren. Wow, du har motorikk i fingrene. Gratulerer.
Dyret i denne settingen reduseres bare til et ubetydelig ledd i å oppnå et mål, og blir en forbruksvare på samme måte som ammunisjonen. Ulven er “collateral damage” og bare noe som skal veksles inn i bytte mot et dopamin-kick. I tillegg får de jo også både betalt for bestillingsdrapene og muligheten til å beholde dyret de har tatt livet av, som en kvittering på sitt eget moralske forfall. Et trofé de stolt kan vise fram i håp om å klatre på statuspyramiden.
Ulvehatere er vanlige menn uten utdannelse og med lav inntekt.
Og kanskje de ikke egentlig har det så bra med seg selv? Manglende intimitet på hjemmebane og tomhet ellers i livet erstattes kanskje med å ligge inntil en annen mann i skogen; der de bytter på hvem som i stillhet får speide gjennom kikkerten. Hvor all kommunikasjon er kjemisk renset for alt som kan avsløre hvordan de egentlig har det inni seg. Ekte menn snakker jo ikke om følelser og vonde tanker. Håpet er å være den første som får øye på noe som kan drepes for å kunne imponere den andre. Hvem vet?
Jeg blir ikke overrasket om hendelsene beskrevet i innledningen med ulvevalpen er det nærmeste den imaginære mannen har vært en utløsning i hele sitt voksne liv. Og at man mellom linjene kan tolke dette i selfien som deles i sosiale medier også, eller i den ofte svært aggressive og hånlige tonen i diskusjonene på nettet. Det er jo i tilfelle utrolig trist. Hva om dette bare er misforståtte menn ute av stand til å kommunisere følelser og som fyller tomheten i livet sitt ved å erstatte mellommenneskelig kontakt med å drepe noe i skogen? Det er aldri en unnskyldning å ha dyredrap som en hobby, uansett om det er det eneste i livet som gir deg mestringsfølelse.
Nå er jeg ikke prinsipielt motstander av jakt i begrenset form; som en småskala erstatning eller et begrenset alternativ til industriell kjøttproduksjon, gitt at det ikke er et forsøk på å opprettholde nåtidens brutale overforbruk av kjøtt eller utnyttelse av dyr generelt. Jakt kan aldri erstatte industriell kjøttproduksjon i dagens skala, og sistnevnte må også nedskaleres radikalt i tiden som kommer. Kjøttforbruket skal ned uansett hva folk vil eller ikke.
Alle former for troféjakt, sportsfiske eller å jakte på eller plage levende dyr som underholdning er etter min mening tydelige tegn på at det er noe alvorlig galt i hodet ditt. Da mangler du grunnleggende empati og burde snakke med profesjonelle. Selv om jeg først og fremst omtaler menn i dette innlegget finnes det også mange kvinnelige troféjegere der ute.
En annen sadistisk hobby som man antagelig må ha personlighetstrekkene til den mørke triaden for å drive med er fellefangst. Eller, det handler mer om å pine dyr og få de til å lide, fryse i hjel eller sulte i hjel, bare at man tilfeldigvis bruker et bur for å oppnå dette. Et bur som enten fanger dyret og/eller har mekanismer som skader det såpass at det dør en sakte og smertefull død.
“I Norge er det lov å fange pelsdyr som bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, jerv, gaupe, rødrev og mårhund med ulike typer feller. Det er lov å fange grevling, rødrev, mårhund, jerv og gaupe levende i bås, og grevling, villmink, røyskatt og mårhund levende i fangstbur. Dyr som fanges i bås eller bur kjemper ofte en desperat og nytteløs kamp for å slippe fri. Fellen må bare ses til en gang i døgnet.” (link)
Dette er rett og slett noe av det styggeste man kan drive med. Og i tillegg er det fullt lovlig i Norge. Altfor ofte forviller katter, hunder, fugler og andre dyr seg inn i disse fellene også, og lider samme grufulle skjebne som dyrene de var tiltenkt.
Men til tross for at det sikkert er mange ulike “konfigurasjoner” av mental helse hos de som er ute i skogen for å utslette rovdyr er det viktig å huske at ulvejegerne, sauebøndene og skogeierne ikke eksisterer i et vakuum. De er også en del av det samme systemet som alle oss andre og tvinges til å kontinuerlig produsere enda mer for å tjene den økonomiske superorganismen - år etter år.
Fremfor å bidra positivt i regnestykket blir ulven redusert til en fiende som truer ens eget eksistensgrunnlag; selvfølgelig må den vike. Det sier seg selv at den blir sett på som fienden, til tross for at den knapt utgjør en merkbar trussel i den store sammenhengen. Statistisk sett er det helt andre årsaker enn ulv som gjør at sauer dør på utmarksbeite.
Før du tolker dette som et forsvar til fordel for de som utrydder rovdyr; det er det absolutt ikke. Jeg vil bare understreke at utryddelse av ulv også er ett av mange symptomer på økologisk overshoot, fordi det øvre målet vårt er å tjene økonomien - og da kan alt annet ofres.
Kostnadene for økosystemet regnes ikke inn noen steder, og prisene vi betaler reflekterer på ingen måte de faktiske verdiene. Vi er energiblinde, ressursblinde, endringsblinde og økologiblinde, og vi har blitt en art tatt ut av kontekst. Mennesker har gjort seg så mentalt og fysisk frakoblet naturen at vi ikke lenger anerkjenner at vi er en del av den, og vi har fått et forvrengt syn på hva vår rolle er.
Naturen behandles som et utømmelig varelager der alt er gratis eller alltid på tilbud og vi kan plyndre og forsyne oss med hva enn vi har lyst på. Planeten er vår eiendom og vi kan gjøre hva vi vil med den. Fra vi er født får vi nemlig høre at vi kan bli hva vi vil, gjøre hva vi vil, få hva vi vil, reise hvor vi vil, oppleve hva vi vil og akkumulere så mye som mulig.
Ikke bare er det noe vi kan, skal og burde, det er også selve veien til suksess og status, og hvordan samfunnet vårt skiller mellom vinnere og tapere. Har du mest er du både best og mest verdifull. Det er alt det handler om. Vi er dopamin-junkies i et brennende hamsterhjul og som bruker mesteparten av tiden vår på å slåss om tall.
Mye av grunnen til at vi har fått et så forenklet og reduksjonistisk syn på naturen er kanskje at vi er mye mer opptatt av substantiver enn verb. Hvis vi skal definere noe, er vi mest opptatt av hva alt er - ikke hva det gjør. Når noen peker og spør “Hva er det?”, så svarer vi at “Det er et tre”. Men hva gjør treet? Og hva gjør ulven?
Ulven bidrar til å opprettholde et naturlig biomangfold, den balanserer andre dyrebestander og hindrer dermed overshoot hos andre arter.
I motsetning til troféjegerne med kikkertsikte så er ikke ulven ute etter å ta den største og “flotteste” elgen med det vakreste geviret fordi den skal ha det på veggen på hytta. Den tar de enkleste byttene for å kunne overleve, fordi den har ikke råd til å sløse bort kalorier på å jakte ned bytter den ikke har mulighet til å ta. Og den regulerer i samme slengen andre dyrebestander, hindrer spredning av sykdommer og bevarer naturens integritet. Ulven er en viktig del av det biologiske nettverket rundt oss og hindrer at økosystemet destabiliseres.
For oss mennesker er det helt annerledes, fordi vi for øyeblikket har en ekstrem overflod av energi og naturressurser som gjør det mulig for oss å sløse bort kalorier på meningsløse aktiviteter som f.eks troféjakt. Vi risikerer heller ikke å sulte i hjel hvis vi ikke klarer å skyte et rådyr, for da kan vi bare kjøpe noe annet i butikken. I tillegg er vi den dominerende arten i samtlige økosystemer på planeten. Å destabilisere økosystemet har blitt vårt hovedfokus, fordi målet vårt er å få tall til å vokse. Det er også verdt å huske at vi i snitt bruker 10 kalorier bare for å få 1 kalori ut når vi produserer mat i dag. Ingen andre arter på planeten har denne muligheten.
Andre arter må nemlig hele tiden sørge for at de ikke forbrenner mer kalorier på å skaffe mat enn de får ut av maten, ellers overlever de ikke. Når en ulv oppdager en flokk sauer er det nærmest å regne som “gratis” overskuddsenergi, og alle arter gitt denne muligheten tar den. Og i verste fall leder det til økologisk overshoot.
Overskuddsenergi er det som gjør at et liv kan eksistere. På samme måte er det størrelsen på energioverskuddet vårt som bestemmer nivået av kompleksitet som er mulig for vår moderne sivilisasjon. Det er noe som kommer til å bli mye tydeligere i tiden som kommer, for dette er ikke noe man trenger å forholde seg til så lenge energioverskuddet vokser. Når det krymper år etter år vil det bli det viktigste temaet i verden.
Å tro at ulven (eller en annen art) er “overflødig” eller er drevet av noe annet enn instinkter for å overleve er derfor en fullstendig økologiblind tilnærming.
Det finnes heldigvis flere ulike grupper med aktivister og ildsjeler som jobber for å hindre disse dyrehatende mennene i å utøve den avvikende hobbyen sin, og metodene varierer fra nøkterne til mer pågående og direkte. Noen velger mer passive former for protest; ved at de oppholder seg i de samme skogområdene og lager så mye oppstyr og forstyrrelser at jegerne ikke makter å få jaget ulven dit de vil. Andre plukker vekk, klipper i stykker eller brenner opp flaggliner jegerne har satt ut, og de litt mer ekstreme velger kanskje å fylle bensintanker med pepperkakedeig og slipper ut luft fra bildekkene. Visste du at bensinbiler ikke liker diesel på tanken og omvendt? Det er ikke et tips - kun en faktaopplysning.
Men når det handler om å redde en rødlistet art fra utryddelse; hvor burde egentlig grensa gå mellom disse ytterpunktene? Er det greit å “uskadeliggjøre” bilen til en troféjeger eller sabotere jaktutstyret hvis det hindrer at en ulvefamilie blir utslettet, eller må man nøye seg med å passivt stå og se på at en gjeng triggerhappy sosiopater utrydder rovdyrene vi sårt trenger å beholde fordi man frykter represalier som straff eller bøter dersom man griper inn mer aktivt?
Hvem skal egentlig få bestemme hvilke dyr som får leve i naturen uansett? Er det sauebøndene, skogeierne, økologene, hobbyjegerne eller politikerne? Eller er det rett og slett demokratiet?
For flertallet mener faktisk at rovdyrene har sin fulle rett til å eksistere - også i norsk natur.
Alle som motarbeider troféjegerne i å utrydde rovdyr har selvfølgelig min fulle støtte.
Helt til slutt; her er noen dyrevernsorganisasjoner du kan følge eller melde deg inn i hvis du ønsker å delta i kampen for å stoppe dyremishandlingen og naturtapet, og som jobber aktivt for å beholde et rikt biomangfold rundt oss:
Aktivt Rovdyrvern (facebook-gruppe)
Rovviltets Røst på facebook
Forby Fellefangst sin facebook-gruppe
Dyrevernalliansen (facebook-side)
Les også:
Gruvedrømmen som druknet
Nylig ble det kjent at regjeringen skrinlegger (midlertidig) planene for gruver på havdypet, og at denne galskapen skal settes på pause ut 2025. SV tok på seg rolle…
Tankevekkende denne ja, godt skrevet!!