Brøleaper og bruskasser

Historieblinde, energiblinde, ressursblinde, økologiblinde, endringsblinde og i det hele tatt virkelighetsblinde. Har jeg glemt noe da?

Dette er de eneste brøleapene vi burde bry oss om. Foto: Eric Gilbertsen / Unsplash

Med jevne mellomrom drasser de med seg en bruskasse ut på torget, klatrer opp på den og brøler ut litt positivt ladet vranglære. Alt blir bare bedre og bedre; verden blir kaldere - ikke varmere, planeten blir grønnere, havnivået synker og vi produserer mer mat enn noensinne. Joda, vi har riktignok PFAS i alt av drikkevann, mikroplast i både hjernen og blodet, og vi utrydder andre arter tusen ganger raskere enn på noe annet tidspunkt i historien.

Vi mennesker utgjør nå sammen med husdyra våre 96% av total biomasse med landlevende pattedyr og konsentrasjonen av karbon i atmosfæren har ikke vært på tilsvarende nivåer på flere millioner år, men se så bra det går med barnedødeligheten og malaria nå da!

Du rekker knapt å lese ferdig en artikkel om dødelige hetebølger, kollaps i insektbestander, eller hvordan mangel på ferskvann påvirker matsikkerheten vår før de er ute med en kronikk og ber deg ta det helt med ro.

Slapp av, ikke stress. Pust. Dette går fint. Det er ikke så ille som du tror. Faktisk er det mye bedre. Alt blir bare bedre og bedre framover nå. Ikke se på det negative, se på det positive. Ivrig hamrer de ut kronikker nærmest på autopilot for å plante små frø av tvil.

Kanskje det ikke er så skummelt med fem grader oppvarming likevel? Han ene som var med på videolink i debattprogrammet sa nemlig det. Men var han forsker da? Vet ikke.

Adam McKay omtaler de som “Calm Down guys”, jeg velger å kalle de “brøleaper på bruskasser”. Jon Naustdalslid har en kronikk i Klassekampen som elegant illustrerer at han verken forstår degrowth, eksponentiell vekst eller hvordan det nettopp er energi og ikke penger som får hverdagen vår til å gå rundt. Hvis du ikke har lest “Sirkus for energiblinde” anbefaler jeg å starte der, så slipper jeg å gjenta meg selv.

Kort fortalt er det de nesten 500 milliardene "energislaver" vi tar for gitt, i form av 100 milliarder fat oljeekvivalenter vi brenner gjennom i året, som gjør alle de tunge løftene for oss. Det er tilgangen på denne vanvittige overskuddsenergien som driver innovasjon, ny teknologi og gir oss muligheten til å ha dette overforbruket og levestandarden. Ikke penger eller kreditt.

Det meste av innholdet i kronikken har jeg egentlig skrevet om mange ganger tidligere, senest her:

Parasitten gror

En moderne industriell og global sivilisasjon der hver person har en ytre (eksosomatisk) energiforbrenning på opp til 100 ganger kaloriene man trenger å få i seg i døgnet er ikke normalen for mennesker. Men det er sånn vi lever i rike land i dag. Noen forstår åpenbart ikke hva ordet "bærekraftig" betyr for noe. Bærekraftig innebærer at man ikke kan bruke mer av ressursene enn det som fornyes på planeten innenfor et år, sånn at dette kan holdes gående "for evig". Så godt som ingenting av vår aktivitet her er bærekraftig i dag. Ingen byer er bærekraftige heller, for de har et økologisk fotavtrykk som er mange ganger så stort som byen i seg selv. Tokyos økologiske fotavtrykk er større enn hele Japan.

"...han (Christensen) tar til orde for å stanse, og helst reversere, den økonomiske veksten for å få slutt på overforbruket i verda og redde planeten."

Planeten trenger ikke reddes, den har vært her i over 4 milliarder år. Men for at komplekse livsformer (som f.eks mennesker) skal kunne eksistere her forutsetter det at levevilkårene er tilpasset evolusjonen, og den trenger fryktelig mye lenger tid enn det tar oss å endre klimaet. Vi brenner gjennom fossilt karbon flere titalls millioner ganger raskere enn det ble fanget fra atmosfæren og omdannet gjennom fotosyntese og geologiske prosesser (fra en tid lenge før det eksisterte pattedyr her), og vi tømmer jordas "batteri" av eldgammel solenergi langt raskere enn det “lades opp”.

Vi flytter karbon som har ligget isolert fra planetens karbonkretsløp i mange hundre millioner år; fra dypt nede i bakken og ut i atmosfæren langt raskere og mer effektivt enn supervulkaner. Vanligvis er dette en relativt stabil syklus og et system i balanse, fordi fotosyntesen fanger og lagrer karbonet igjen, men med våre naturinngrep har vi redusert kapasiteten såpass at det akkumulerer fortløpende i atmosfæren og kan ikke lenger tas hånd om av naturen. Endrer man atmosfæren så endrer klimaet på planeten. Basic fysikk. Fysikk er forresten faktabasert, i motsetning til økonomisk ideologi. Bare tenkte jeg skulle nevne det.

"Nedbygging av økonomien og krymping av BNP ville ikkje først og fremst råke dei som står for mesteparten av det overkonsumet som forkjemparane for nedvekst vil til livs."

Nei, men det er jo fordi den ene prosenten av de aller rikeste allerede soper inn to tredjedeler av all profitten i verden. Naustdalslid antyder her at forskjellene altså skal bli enda større dersom de aller rikeste ikke får muligheten til å akkumulere stadig mer av fellesskapets verdier. Så dersom vi ikke kan ha vekst skal de rike ta enda mer fra de fattigste? Av ren og skjær trass da eller? Hurra for grådigheten!

Vi privatiserer gevinstene mens fellesskapet bærer kostnadene, og for meg ser det ut som Naustdalslid antyder at dette er helt nødvendig for at de aller fattigste skal få det bittelitt bedre. Joda, de som er dårligst stilt kan godt få litt mer, men da må milliardærene minst få 66% av overskuddet? Det høres ikke helt rettferdig ut.

Og hvorfor tas det for gitt at forskjellene mellom fattig og rik skulle blitt enda større dersom vi begrenset inntektene til de aller rikeste? Spenstig teori og høres mest ut som god gammeldags hvit kolonialisme. Milliardærer bør skattlegges til det ikke lenger er mulig å bli milliardær. “Den usynlige hånden” er i bunn og grunn bare den klamme lanken til en riking som grafser til seg maten fra de som har aller minst.

"«Resesjon (degrowth) er uønsket for oss av mange grunner; særlig fordi man da får raskt økende arbeidsledighet, mer sosial ulikhet, brått fallende investeringsnivåer og uhåndterlige gjeldssituasjoner. En politikk som forårsaker resesjon ved brått å nekte borgere flytrafikk, bilkjøring, kjøttspising eller petroleumsproduksjon, vil slik gi massivt sosialt og politisk tilbakeslag for grønn politikk.»"

Det siste der skal være et sitat fra Per Espen Stoknes. For det første er ikke resesjon det samme som degrowth. Resesjon skjer når et system designet for å vokse ikke lenger klarer å vokse. Degrowth er å FRIVILLIG VELGE ET ANNET SYSTEM. Og for det andre er det vi som har designet dette systemet, vi kunne like gjerne designet et annet. Nyliberal økonomisk ideologi er på ingen måte en naturlov og kan derfor også endres når som helst. Husk at dette ikke er vitenskap eller basert på virkeligheten. Dette er en ideologi som krever at man ikke anerkjenner at det finnes grenser, enten det er snakk om grenser for menneskers evne til innovasjon/problemløsing eller de rent fysiske.

Når global gjeld dobles hvert 8. år, og økonomien dobles hvert 24. har vi allerede for lengst kommet til det punktet hvor gjelden er "uhåndterlig" og den vil aldri kunne betales ned i fremtiden. I 2000 var global gjeld på 87 trillioner dollar, i dag er den på langt over 300 trillioner dollar. Disse to grafene vil aldri møtes.

“Christensens syn på økonomisk vekst får vi kanskje best illustrert i følgjande interessante argumentet: «Hvis jeg spiser ett brød om dagen i dag, og dobler brødkonsumet hvert år, vil jeg om fem år spise 32 brød om dagen. Er det rart kloden får vondt i magen?» Men det er ikkje slik økonomisk vekst fungerer.”

I et forsøk på å forkludre Christensens eksempel for å beskrive eksponentiell vekst sporer Naustdalslid av til å snakke om elektrisitet og teknologisk utvikling. Jada, elektrisitet er kult det, Jon. Alle liker å ha tilgang på strøm i dag. Eksempelet Christensen bruker med brød er ikke så dumt som illustrasjon, men eksponentiell vekst kan også forklares på andre måter. Hva med denne?

For å forklare eksponentiell vekst på en enkel måte; tenk at du har to sparekontoer med 100 000 hver. Den ene gir deg 3% rente, og på den andre får du satt inn 3000 kr ekstra hvert år. Den første har eksponentiell vekst, den andre har lineær. Etter ti år vil den første kontoen være på 134 391, den andre vil være på 130 000. Ikke så stor forskjell, så det er vel ingen big deal? Nei, sikkert ikke nok til at man bryr seg så veldig mye om forskjellen ti år fram i tid. Vi er mer opptatt av neste uke, neste måned, kanskje neste år. Livet er en evig fest der vi har en overflod av energi og ressurser, og de færreste reflekterer over at dette er en midlertidig fase. Det finnes grenser, selv om økonomene hevder noe annet.

Eksponentiell vekst kommer gjerne snikende og biter deg i ræva etter at det har gått litt tid og etter hundre år vil kontoen med lineær vekst være oppe i 400 000 kr. Det er jo ganske utrolig, du ender altså opp med fire ganger summen du opprinnelig hadde. Og kontoen med eksponentiell vekst da? Den vil være på 1 921 863 kr, mer enn nitten ganger det opprinnelige beløpet.

Det betyr også at hvis økonomien skal vokse 3% i året innebærer det at etter ca. 24 år vil vi forbruke dobbelt så mye energi og naturressurser som i dag. Og etter 50 år fire ganger så mye. Hvis du tror at vi i 2075 kommer til å ha fire ganger dagens forbruk av energi og ressurser, og gå fra ca. 100 milliarder tonn materialer i året og til 400 milliarder, så er du kanskje en liten mainstream økonom selv?

"Etter kvart som økonomien voks, fekk vi betre råd, men det førte ikkje til at vi auka matkonsumet eller skaffa oss meir av det vi hadde frå før."

Dette er rent oppspinn, for vi har aldri hatt et så høyt forbruk av energi og ressurser som i dag. Eller kjøtt, for den saks skyld. I beste fall er det en irrelevant anekdote. BNP (eller GDP om du vil) er i prinsippet en markør for hvor mye energi vi brenner gjennom globalt. For at økonomien skal vokse krever det at vi øker forbruket av energi for å tygge oss gjennom stadig mer av naturens ressurser og konvertere de til tall som skal vokse eksponentielt for evig.

Det er ikke mulig å “frakoble” utslipp og negative konsekvenser fra økonomisk vekst, fordi denne veksten krever et stadig høyere forbruk av energi og naturressurser.

Mye av innlegget hans gir litt skinn av "White savior", men jeg er ingen ekspert.

"Nå har utviklinga, både i Tanzania og generelt i dei fattigare delane av verda, gått framover sidan 1980-åra, takka vere nettopp den globale den økonomiske veksten. I 1975 levde om lag halvparten av menneska i verda framleis i ekstrem fattigdom. Andelen underernærte har gått ned frå 28 prosent i 1970 til 11 prosent i 2015."

Ok, la oss se litt på disse prosentene. I 1970 var vi 3,694,683,794 mennesker på planeten. Dersom 28% var underernærte betyr det 1 034 511 462 personer. Hvis vi spoler fram til 2015 var befolkningen oppe i 7,4 milliarder. 11% underernærte betyr fortsatt 821 millioner mennesker. Når man hiver ut prosenter på denne måten så ser det ut som at vi har mer enn halvert antallet underernærte, altså 11% mot 28%, men det stemmer jo ikke i det hele tatt.

Et annet gøyalt eksempel er dette:

Mens 10 prosent av verdas befolkning kunne lese i 1800, var dette talet 86 prosent i 2016.

Så hvis vi sier at verdens befolkning i 1800 var på ca. en milliard mennesker og 14% av verdens befolkning i 2016 ikke kunne lese; har antallet mennesker som ikke kan lese gått opp eller ned? Du kan jo regne på det selv.

Tallene ser helt klart mye finere ut når man fremstiller de som Naustdalslid gjør her, for man kan vinkle de sånn at de passer ens eget narrativ. Jeg vil anbefale å sjekke hva verdens befolkning var på tidspunktene som ofte nevnes i sånne eksempler og hva disse prosentene egentlig utgjør i konkrete tall. Mye av problemet til OWID er at de utelater veldig mye i statistikken sin, og det er lurt å se litt nærmere på hvilke kriterier og faktorer de tar med. Hva slags dødsårsaker kvalifiserer egentlig for å inkluderes i “barnedødelighet”, og gjelder det også 17-åringer f.eks? De fokuserer nesten utelukkende på mennesker, tar ofte ikke høyde for de direkte negative konsekvensene vi har på resten av planetens biomangfold og de cherrypicker heftig. Mer om det her, i “The Unbearable Anthropocentrism of Our World in Data”.

Utryddelsene på denne planeten skjer nå tusen ganger raskere enn før menneskene dukket opp. Rundt 10% av alle mennesker som noensinne har eksistert er i live i dette øyeblikket. Samtidig krymper den totale biomassen av insekter hvert eneste år med mellom 0,9 og 2,5%. Insektene pollinerer mer enn 75% av de globale avlingene, en nedgang i insektbestandene er derfor en voksende trussel for matsikkerheten vår. Færre insekter betyr rett og slett mindre mat. Men det er ikke sånne ting de liker å rope fra bruskassene sine.

Hele Hannah Ritchies virkelighetsfjerne og tekno-optimistiske bok som Naustdalslid refererer til plukkes i fillebiter her av Timotheé Parrique.

Videre skriver Naustdalslid om "utslippsfri energi", hva nå enn det skulle vært for noe. Dette eksisterer ikke i vår fysiske virkelighet, kun i fantasien. Energi fornyes ikke.

"Ny teknologi og økonomisk kapasitet har gjort det mogleg for den rike delen av verda å frikople eit godt liv frå eit liv som raserer miljøet."

Dette stemmer heller ikke, vi har bare flyttet den mest skitne industrien over til fattigere land og trikset med tallene i regnearkene. Utslippene har aldri på noe tidspunkt i menneskehetens historie vært høyere enn de er i dag!

Totalt sett fremstår innlegget styrt av en ideologi og manglende vilje til å se utenfor sin egen lille boble. "White savior syndrome" kombinert med grådighet og kolonialisme.

Det er også veldig spesielt å ta for gitt at det eneste alternativet til denne nyliberale økonomiske ideologien vi kun har hatt i et lite blaff av menneskehetens historie er diktatur. Minner litt om når noen foreslår at vi kanskje ikke trenger “mer av alt, for alltid” så er det i følge visse brøleaper ensbetydende med at man vil tilbake til å bo i huler.

Disse brøleapene er historieblinde, energiblinde, ressursblinde, økologiblinde, endringsblinde og i det hele tatt virkelighetsblinde. Har jeg glemt noe da? Hvis jeg skal gi Naustdalslid et bittelite poeng så er det at degrowth sannsynligvis aldri kommer til å skje. Men tiden for vekst er uansett over, det er bare altfor mange som fortsetter å løpe utfor stupet uten å kikke ned. Vi går inn i en tid der økonomisk vekst ikke lenger er fysisk mulig, uansett om vi vil det eller ikke. Å tro at denne karbonpulsen vi lever i for øyeblikket er noe annet enn en kort engangshendelse i menneskehetens historie er farlig naivt.

Jeg begynner å bli mektig lei av alle brøleapene som på død og liv skal ha sin egen bruskasse der de står og roper vranglære basert på virkelighetsfjerne ideologier og fantasi.

Henviser ellers til dette innlegget der jeg tar for meg andre spinnville idéer og virkelighetsfjerne påstander: