Som sikkert mange (men ikke mange nok?) vet “trylles” penger fram fra tomme intet når banker gir ut lån. Kort og enkelt forklart: Hvis du tar opp et boliglån på 2 millioner så er ikke det 2 millioner av bankens penger de låner deg, de taster bare inn de 2 millionene på en pc og vips så finnes det 2 helt ferske millioner du kan bruke. Men de lager ikke rentene. Penger er heller ikke koblet til noe fysisk, så du kan se på de som "optionality tokens"; de kan veksles inn i hva som helst som krever energi og ressurser.

Så koblingen til noe fysisk skjer ikke idet penger skapes, men først når de brukes. Derfor er penger en sosial kontrakt, et slags løfte om at du i fremtiden har rett til å forbruke energi og ressurser tilsvarende pengesummen du har akkumulert. Og det forutsetter at vi alle er enige om at penger betyr akkurat det. Hvis motparten ikke "tror på" penger så hjelper det ikke uansett hvor mye du har. Dersom tilgangen på energi og ressurser forsvinner blir pengene dine plutselig verdiløse.
Mange er overbevist om at "markedet" vil løse en eventuell (egentlig 100% uunngåelig) ressursknapphet ved at høye priser automatisk skal føre til at "noen" løser problemet; enten ved å finne en erstatning for en råvare eller et produkt, eller ved å finne opp noe (magisk). For idéen her er at en tilstrekkelig høy markedspris skal vekke den latente evnen i en pengekåt gründer til å kunne innovere seg forbi fysikkens lover. Lykke til med det.

Vi låner fra fremtiden for å kunne forbruke veldig mye mer enn vi egentlig har råd til her og nå, uten at vi har noen garanti for at gjelda noensinne vil kunne betales ned i sin helhet i fremtiden. Global gjeld vokser tre ganger så fort som økonomien, og gjelda dobler seg ca. hvert 8. år. Det burde ikke være vanskelig å forstå at disse to grafene aldri møtes.
Men det er ikke penger som får dette økonomisirkuset til å gå rundt, det er energi. Og hvert eneste år øker vi det totale energiforbruket for at økonomien skal kunne vokse (med unntak av spesielle tilfeller som f.eks lockdowns under pandemien). Hele 80% av det totale energiforbruket globalt består av fossile hydrokarboner; eldgammel solenergi som gjennom fotosyntese og geologiske prosesser over flere titalls til hundrevis av millioner år har blitt omdannet til den mest kaloritette energikilden vi kjenner til.

Denne energien tar vi for gitt, akkurat som en fugl ikke reflekterer over at den trenger luft for å fly. Lufta bare er der. Vi behandler den som om den er gratis og at den varer evig. I tillegg brenner vi gjennom den på bare et par hundre år, mange titalls millioner ganger raskere enn den ble omdannet. Ved å ta en flytur til USA så brenner du gjennom mer eldgammel solenergi enn all fotosyntese på hele planeten har klart å lagre på et helt døgn. Fordi du skulle spise pølse på Times Square.
Energien i et fat med olje tilsvarer arbeidskrafta til en person som jobber fulltid i fire og et halvt år. Vi er nå oppe i et forbruk på ca. 100 milliarder fat oljeekvivalenter i året, som betyr at i tillegg til de menneskene som allerede jobber har vi også nesten 500 milliarder fossile "energislaver" som gjør det aller meste av tunge løft for oss. Men vi later som om det er menneskelig arbeidskraft, innovasjon og penger som får dette samfunnet til å gå rundt. Energien (og ressursene) tar vi for gitt.
De største og mest forurensende selskapene dropper nå klimaplanene sine forløpende fordi de "ikke er lønnsomme". Selvfølgelig er de ikke lønnsomme rent økonomisk, for hvis noe skal være lønnsomt så krever det at energien er tilnærmet gratis og at vi skal slippe å betale for utslipp og negative konsekvenser (eksternaliteter). Så fort dette inkluderes riktig i regnestykket så er det ikke lenger mulig å gå med overskudd for noen. Da blir det ikke økonomisk lønnsomt. Hele økonomien er bygget på at energien skal være så billig og tilgjengelig at den knapt trenger å regnes inn, og at man heller ikke skal regne inn hva de negative konsekvensene koster oss.

For at økonomien skal vokse så krever det at vi brenner stadig mer energi for å konvertere stadig mer av naturen om til tall på en skjerm, fordi vi har bestemt at disse tallene “må” vokse eksponentielt. Fordi det er målet vårt. Men "lønnsomt" for hvem eller hva? Hva som er lønnsomt for Equinor, Nestlé eller Apple og hva som er lønnsomt for delfiner, bier, mikrobene i matjorda, sopp eller eiketrær er ikke det samme.
Hvordan reflekterer prisen på treverk verdien av treet i skogen? Er det innbakt i prisen hvilke oppgaver treet gjør for oss eller for andre livsformer i økosystemet? Treet produserer oksygen, det lagrer karbon via fotosyntese, det transporterer næringsstoffer i jorda og tilrettelegger for at alt fra bakterier og andre mikroorganismer, sopp og mose - til fugler, ekorn, edderkopper, insekter og utallige andre dyr skal kunne eksistere. I tillegg til å stå for en stor del av den hydrologiske syklusen, pluss tusenvis av andre prosesser og oppgaver.

Og selv når treet dør og råtner har det sin rolle i økosystemet. Mange arter livnærer seg på døde trær og ved å "rydde" i naturen (som i seg selv er en helt meningsløs idé i utgangspunktet) ved å ta vekk råtne trær eliminerer vi livsgrunnlaget til disse artene. Det er ingenting i prisen på planker som reflekterer verdien av alle oppgavene treet gjør for oss og resten av biosfæren. Ei heller regner vi inn kostnaden av å fjerne treet fra økosystemet.
Både når det gjelder fossile hydrokarboner og metaller (pluss andre ikke-fornybare råvarer) har vi hentet ut det som var lettest tilgjengelig først, og det var også det som hadde høyest kvalitet (Jippi!). Der vi tidligere fikk ut 50 eller 100 fat olje ved å bruke energien fra ett fat olje får vi i dag kanskje bare 15. Snart blir det 14, så blir det 13, osv. Det samme gjelder for metaller, for mengden energi som kreves for å foredle stadig dårligere forekomster av metaller og mineraler vokser eksponentielt.
Og når vi må putte stadig mer energi inn for å få samme mengde energi ut som tidligere (planen er jo faktisk å øke!) betyr det at vi får mindre energi til overs som vi kan bruke på alt annet vi ønsker. Uansett hvor mye subsidier eller lån vi kaster etter selskaper som f.eks vil utvinne olje så vil det aldri være lønnsomt hvis det koster tilnærmet like mye eller mer energi å hente ut olja og foredle den enn energien man får ut av den. Kanskje det fungerer midlertidig i et regneark hvis man er litt kreativ og trikser litt, men rent fysisk stopper det av seg selv.
Vi kan lage så mye penger og kreditt vi bare orker, men vi kan ikke lage energi. Litt samme idiot-regnestykke finner vi i landbruket der vi bruker 20 til 50 kalorier energi for å få ut én eneste kalori med kjøtt. Vi kan godt subsidiere kjøttproduksjon med penger til kjøttet er gratis i kroner og øre, men energiregnestykket vil for alltid være fullstendig meningsløst. Dette er ikke bærekraftig.
Så når sjefsøkonomene (som astrologer eller sjamaner med kalkulator) i de forskjellige bankene uttaler seg om hvorfor renta skal opp eller ned, hvorfor børsen går opp eller ned; vit at de ikke tar høyde for at vi ikke kan opprettholde eller øke forbruket av energi (og ressurser) stort lenger. Hver eneste dag kommenterer de økonomien og fremstiller spuriøse korrelasjoner som et mønster som akkurat de har klart å tyde. De har sett noe i denne støyen som ingen andre ser. Og ofte er de helt uenige, til tross for at de har tilgang på de samme dataene.

Vi er alle en del av dette sirkuset, uansett om vi vil eller ikke. Men må vi la klovnene styre det?
Rune Østgård kaller pengesystemet for «organisert ondskap». Han kaller det ondskap på slutten av vikingtiden, ondskap i romertiden og ikke minst i dag. https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/historie-og-dokumentar/debatt-og-samfunn/fraudcoin
Eksternaliteter er et ord verdt å merke seg ja!