Fortapt i oljetåka
Hva får du hvis du putter økonomiske feberfantasier, enorme skylapper og økologiblind nyliberalisme i en blender?
På samme måte som økonomiske modeller er nyttige for et lite knippe mennesker, så er også klimaskribleriene til økonomer nyttige for noen. Men ikke for de andre artene på denne planeten. De er heller ikke nyttige for folk flest, med mindre du har for vane å spørre tilfeldige bussjåfører om hva den vonde kulen du har fått i ryggen kan være for noe.
Hvis du er en sliten oljearbeider eller kanskje en utflyttet skattesky Sveits-milliardær som er drittlei av å lese alt om “klimahysteriet”, så kan jeg glede deg med at det har kommet en bok fra en på “din” side, nemlig Øystein Sjølie. Hurra! Det hjelper å vite at man ikke er alene. Nei, jeg har nok ikke lest “Oljeboka” hans. Men det kan godt hende jeg gjør det, for jeg tror faktisk det står noe riktig i den også.
Mye av det som gjør økonomer helt ute av stand til å forstå situasjonen vi befinner oss i er at de i stor grad er “økologiblinde”.
For det første regner de ikke inn energi riktig i modellene sine, de er fullstendig energiblinde. (Steve Keen radbrekker galskapen fra William Nordhaus i bl.a dette innlegget.)
For det andre regner de heller ikke inn ressurser (eller den uunngåelige ressursknappheten) riktig i modellene sine, sånn sett er de også ressursblinde.
I tillegg er de endringsblinde (eller tidsblinde), for de tar ikke høyde for at denne ideologien og dette økonomiske systemet bare har eksistert i et mikroskopisk blaff i menneskehetens historie. Dette er ikke normalen, så hvorfor skal vi late som om det er fasiten på hvordan mennesker er og fungerer? Det stemmer nemlig ikke i det hele tatt, og sånn sett kan vi nok også kalle de evolusjonsblinde.
Totalt sett kan man kanskje si at de er virkelighetsblinde, men de gjør bare jobben sin. Og den jobben blir en umulig oppgave dersom man plutselig skal inkludere biosfæren i en økonomisk modell. Økonomien vokser ved at vi stadig brenner mer energi for å konvertere stadig mer av biosfæren om til tall som “må” vokse eksponentielt på en skjerm.
Hvis du lurer på nøyaktig hvor distansert fra virkeligheten økonomer er så kan du jo reflektere over dette: William Nordhaus mener at det kun er “værutsatte” sektorer som påvirkes nevneverdig av klimaendringer, og at de bare kan flytte innendørs. Og siden matproduksjonen (og andre “sensitive sektorer”) i USA bare utgjør en bitteliten del (3%) av BNP vil dette derfor heller ikke utgjøre noen større forskjell dersom klimaendringene (eller “krevende vær”, som Gjensidige liker å kalle det) utsletter avlingene.
Hallo? Man kan ikke bare fjerne matproduksjon fra regnestykket og påstå at det går helt fint, for ingen arbeidsplasser på denne planeten eksisterer uten at mennesker har tilgang på mat. Hvor stor haug kokain man må støvsuge opp med trynet for å kunne gi nobelpris til Nordhaus basert på en sånn konklusjon er det nok ingen som vet, men jeg ser for meg en viss scene fra Scarface:
Ryker matproduksjonen så ryker også absolutt alt annet. Men dette er typisk økonomer; de regner som sagt ikke inn energien riktig i modellene sine. Og for mennesker er den viktigste energikilden mat, ikke penger eller kreditt.
For hver eneste krone eller dollar økonomien vokser med river vi i stykker enda litt mer av den strukturelle integriteten til økosystemet, ødelegger essensielle mekanismer i det som danner livsgrunnlaget til alt som lever og reduserer naturens evne til å ta opp og lagre karbon og metan. Vi produserer avfallsstoffer langt raskere enn naturen klarer å ta hånd om de.
I prinsippet konverterer vi biosfæren bit for bit om til tall, uten å regne inn de økologiske kostnadene. Husk også at vi har redusert andelen ville dyr på planeten til bare 4%. De resterende 96% består nå av oss mennesker og husdyrene våre. Forklar meg igjen hvordan dette er “verdiskaping” og ikke det motsatte. Vi blir på en måte slangen som spiser mer og mer av sin egen hale.
Hør Joshua Farley sin grundige gjennomgang her:
Når to tredjedeler av all profitten ender opp hos den ene rikeste prosenten av befolkningen som uansett ikke merker noe forskjell om de blir litt rikere, er det åpenbart at denne veksten ikke er nødvendig. Om Elon Musk har 400 milliarder eller 407 milliarder er ett fett for Musk, for det endrer verken velferden eller livskvaliteten hans.
Samtidig betyr det også at de fleste jobber på planeten er helt meningsløse, fordi det meste av profitten støvsuges uansett opp av de som allerede er milliardærer. Det innebærer altså at to tredjedeler av all “verdiskaping” går rett inn på bankkontoen til kun de aller rikeste og 99% av verdens befolkning får den siste tredjedelen. Hvem jobber du egentlig for? Og hadde du trengt å jobbe så mye?
Vi privatiserer gevinstene mens fellesskapet bærer kostnadene.
“A total of $42 trillion in new wealth has been created since 2020, with $26 trillion, or 63%, of that being amassed by the top 1% of the ultra-rich, according to the report. The remaining 99% of the global population collected just $16 trillion of new wealth, the global poverty charity says.
“A billionaire gained roughly $1.7 million for every $1 of new global wealth earned by a person in the bottom 90 percent,” the report, released as the World Economic Forum kicks off in Davos, Switzerland, reads.”
Hvorfor forstår ikke engang økonomer som Nordhaus komplekse systemer?
Som jeg har skrevet litt om tidligere ligger det også innbakt i alle offisielle planer at vi skal utvinne like mye metaller, mineraler og andre ikke-fornybare ressurser de neste 30 år som vi har klart å utvinne i hele menneskehetens historie.
“The researchers found between 2018 and 2050, the world will need to mine 115% more copper than has been mined in all human history to 2018. This would meet our current copper needs and support the developing world without considering the green energy transition.
To electrify the global vehicle fleet requires bringing into production 55% more new mines. Between 35 and 195 large new copper mines would have to be built by 2050, at a rate of up to six mines per year. In heavily regulated environments like the United States and Canada, it can take up to 20 years to build one mine from scratch.
The baseline (no green energy transition) scenario supposes a more realistic, but still challenging 35 new copper mines, or one per year from 2018.”
Du trenger ikke være økonom for å forstå at dette ikke går. Antagelig er det lettere hvis du ikke er det, for da skjønner du at dette ikke bare er usannsynlig, men også fysisk umulig. “Men markedet fungerer jo sånn at ressursknapphet gir høyere priser, som igjen gir noen et insentiv til å finne mer av det vi mangler eller et fullgodt alternativ!”
Gjør det? Dette er fri fantasi, for her ignorerer man energikostnadene og utviser null forståelse for helt elementær fysikk. Gi det et forsøk med ferskvann og fortell meg hvordan det går, ok?
Journalisten Ed Conway har skrevet boka “Material World” og hvis du vil lære mer om hvordan ressursknapphet vil påvirke fremtiden vår anbefales denne podcast-episoden med Nate Hagens:
Ed Conway har også en egen Substack:
Etter å ha sett litt på bloggen til Sjølie virker det som om han er fullt klar over hvor essensielle fossile hydrokarboner (spesielt olje) er for vår sivilisasjon i dag, men samtidig ser det ikke ut som han har satt seg inn i hvordan ulempene allerede har vokst seg større enn fordelene. The Honest Sorcerer har flere innlegg som forklarer hvordan dette henger sammen, hvis du tilfeldigvis skulle foretrekke harde fakta fremfor økonomiske vrangforestillinger.
Sjølie har f.eks helt rett i at industriell matproduksjon slik vi kjenner den er helt sjanseløs uten kunstgjødsel og enorme mengder fossil energi. Men selv om vi produserer mer mat enn noensinne, så har vi aldri sløst vekk så mye energi som vi gjør i dag. For å produsere én eneste kalori med mat, bruker vi i snitt ti kalorier. Dersom vi ser på kjøttproduksjon er det den absolutt minst energieffektive måten å produsere mat på, for der koster det oss mellom 22 og 55 kalorier energi for å få ut 1 kalori kjøtt. Dette er ikke bærekraftig.
Og i tillegg kaster vi en tredjedel av all maten før den i det hele tatt kan bli spist. Den eneste grunnen til at vi gjør det er fordi vi kan, som følge av at vi akkurat nå har et vanvittig energioverskudd. Men det er midlertidig.
I en tid der det koster oss stadig mer energi inn for å få energi ut vil det uansett bli et mindre energioverskudd framover.
Både når det gjelder fossile hydrokarboner og metaller (pluss andre ikke-fornybare råvarer) har vi hentet ut det som var lettest tilgjengelig først, og det var også det som hadde høyest kvalitet (Jippi!). Der vi tidligere fikk ut 50 eller 100 fat olje ved å bruke energien fra ett fat olje får vi i dag kanskje bare 15. Snart blir det 14, så blir det 13, osv. Det samme gjelder for metaller, for mengden energi som kreves for å foredle stadig dårligere forekomster av metaller og mineraler vokser eksponentielt.
Og når vi må putte stadig mer energi inn for å få samme mengde energi ut som tidligere (planen er jo faktisk å øke!) betyr det at vi får mindre energi til overs som vi kan bruke på alt annet vi ønsker. Uansett hvor mye subsidier eller lån vi kaster etter selskaper som f.eks vil utvinne olje så vil det aldri være lønnsomt hvis det koster tilnærmet like mye eller mer energi å hente ut olja og foredle den enn energien man får ut av den. Kanskje det fungerer midlertidig i et regneark hvis man er litt kreativ og trikser litt, men rent fysisk stopper det av seg selv.
Denne moderne industrielle sivilisasjonen holdes sammen av en verdensøkonomi med evig eksponentiell vekst som sitt øverste mål, og målet er ikke kompatibelt med en levende biosfære. Og det spiller ingen rolle hva du selv tror på, dette handler ikke om Påskeharen eller Tannféen. Det som er relevant for deg er om du forstår det eller ikke. En økonomisk ideologi trumfer ikke fysikkens lover. Økonomer sliter som regel med å forstå og akseptere at det finnes grenser.
Vi er den dominerende arten i samtlige økosystemer på planeten, men det betyr ikke at vi kan eller at det er vår jobb å kontrollere naturen. Gjennomsnittlig eksisterer arter av pattedyr i 1-2 millioner år. Dersom vi (som kun har vært her i ca 250 tusen år) skal klare å komme i nærheten av gjennomsnittet, blir vi tvunget til å gjøre noen drastiske endringer. Kan du se for deg at mennesker kommer til å være her de neste 750 000 årene sånn som vi behandler biosfæren i dag? Tvilsomt.
Det viktigste med olje og gass er først og fremst energien, ikke pengene. Men det virker kanskje ikke helt logisk. Penger kan vi lage så mye vi vil av, men vi kan ikke lage energi. På et tidspunkt om ikke så altfor lenge vil det gå samme veien med plattformene i Nordsjøen som med alle andre steder der man utvinner fossile hydrokarboner; det koster mer enn det smaker:
Så samme hvor mye Norge velger å subsidiere utvinning av olje og gass på steder der energikostnadene blir stadig høyere, vil snart det resterende bli værende igjen dypt nede i bakken uansett. Hvorfor? Fordi det koster for mye energi. Spiller ingen rolle om vi så betaler noen en million kroner per fat olje hvis det koster energien fra et fat olje å hente det opp. Det er som sagt ikke penger som driver dette systemet, det er energi.
Selv om noe eksisterer betyr det ikke automatisk at det er tilgjengelig, uansett hvor mye penger du hiver etter det. Men prøv å si det til en økonom og du vil nok få høre at det frie markedet løser dette ved hjelp av høye priser og etterspørsel, som igjen automatisk vil drive innovasjon. Hvorfor? På grunn av ideologi og regnestykker. Ikke spør så dumt.
En moderne industriell sivilisasjon der hver person har en eksosomatisk energiforbrenning på opp til 100 ganger kaloriene man trenger å få i seg i døgnet er ikke normalen for mennesker.
Øystein Sjølie skriver i et innlegg:
"...jeg er veldig skeptisk til tiltak for å begrense norsk oljeutvinning, utover at næringen selvsagt fortsatt skal stå overfor normale klimaavgifter. Hovedgrunnen er at bruk av olje og gass er essensielt for alle samfunn. Det er knapt mulig å tenke seg et produkt eller en prosess hvor fossil energi ikke er en viktig innsatsfaktor. Dette gjelder stål, aluminium, kunsgjødsel og plastikk, transport, landbruk og forsvar. Derfor vil det være høy og legitim etterspørsel etter olje og gass fra Norge, antagelig i mange tiår.”
Hva er “normale klimaavgifter”? Grunnen til at jeg spør er at vi ikke betaler for å produsere energi, vi betaler bare for å hente den ut og eventuelt konvertere den til noe annet vi trenger. Vi betaler heller ikke for de faktiske kostnadene og de negative effektene dette har på økosystemet. Hvor mye penger koster det at korallrevene trolig er helt borte i 2100? Dette er ikke innbakt i skatter eller avgifter noe sted. Uansett er det ikke bærekraftig å ha et eksosomatisk energiforbruk på 100 ganger kaloriene man forbrenner innvendig. Det gjelder alle arter, også mennesker. Jeg er også så lei av at folk ikke forstår forskjellen på pris, kostnad og verdi:
Hvordan reflekterer prisen på treverk verdien av treet i skogen? Er det innbakt i prisen hvilke oppgaver treet gjør for oss eller for andre livsformer i økosystemet? Treet produserer oksygen, det lagrer karbon via fotosyntese, det transporterer næringsstoffer i jorda og tilrettelegger for at alt fra bakterier og andre mikroorganismer, sopp og mose - til fugler, ekorn, edderkopper, insekter og utallige andre dyr skal kunne eksistere. I tillegg til å stå for en stor del av den hydrologiske syklusen, pluss tusenvis av andre prosesser og oppgaver.
Og selv når treet dør og råtner har det sin rolle i økosystemet. Mange arter livnærer seg på døde trær og når vi "rydder" i naturen (som i seg selv er en helt meningsløs idé i utgangspunktet) ved å ta vekk råtne trær eliminerer vi livsgrunnlaget til disse artene. Det er ingenting i prisen på planker som reflekterer verdien av alle oppgavene treet gjør for oss og resten av biosfæren. Ei heller regner vi inn kostnaden av å fjerne treet fra økosystemet.
Han har ellers rett i at olje og gass er helt nødvendig for alle samfunn, men jeg vil gjerne understreke at det kun gjelder samfunn i nåtidens moderne industrielle sivilisasjon. Det er slett ikke normalt for alle samfunn i menneskenes historie. Vi kan, som Sjølie helt riktig skriver, ikke produsere stål, aluminium, kunstgjødsel, plast, (i tillegg til asfalt, elbiler, medisinsk utstyr, TV-er, iPhones, medisiner og 6000+ andre produkter) i en tilstrekkelig skala for over 8 milliarder mennesker uten fossile hydrokarboner. Men det bør også nevnes at det har vi heller ikke gjort i 99% av menneskehetens historie. Å tro at dette både er normalen (og optimalt) er i grunn passe fjernt.
Fossil energi utgjør fortsatt 80% av den globale miksen, og kan ikke erstattes av noe. Men det betyr ikke at det vil kunne fortsette sånn. Og etterspørsel i mange tiår? Det vil energikostnadene effektivt sette en stopper for. Veldig mye av de resterende forekomstene kommer til å bli værende i bakken. Det er ganske basic fysikk, og det spiller ingen rolle hvor mye penger vi tryller fram.
I et annet innlegg skriver Sjølie at han ikke tror noe på
“at klimaendringer kan være en «dødsdom for milliarder av mennesker». En slik dødsdom er ikke står det ikke om i IPCCs rapporter, og er suget av eget eller andre dommedagsprofeters bryst. IPCC anslår derimot at levekårene over hele verden vil fortsette den store fremgangen, klimaendringer eller ikke klimaendringer.”
Så rart, det holder jo bare å se på tilgangen på ferskvann framover. Lurer på om han har lest hele rapporten eller bare det korte sammendraget for policymakers. For der mangler det masse, og språket er også tonet veldig ned.
“Almost 2 billion people rely on Asia’s Hindu Kush Himalayan glaciers for agriculture, industry and drinking water. But, climate change means they are rapidly melting and could lose up to three-quarters of their volume by the end of our century. This could have far-reaching consequences for the 240 million people who live in the Himalayan region and the 1.65 billion who live downstream of the mountains’ rivers and rely on meltwater for their livelihoods and survival.”
Mindre tilgjengelig ferskvann er ikke den eneste konsekvensen av økologisk overshoot. Jeg tror ikke det skal være så vanskelig å telle seg fram til noen milliarder mennesker som står i fare for å krepere mellom midten og slutten av dette århundret som følge av irreversible vippepunkter i biosfæren. Ved at korallrevene sannsynligvis er helt utslettet i 2100 forsvinner også livsgrunnlaget for mange hundre millioner mennesker. Hvor skal de to milliardene mennesker i Asia nevnt i artikkelen over få ferskvannet sitt fra? Nestlé? Eller vil ekstrem etterspørsel og høy pris gjøre at en gründer finner et alternativ til ferskvann?
Jeg tror ikke nødvendigvis alle økonomer er dumme, men enorme skylapper og en nærmest blind tro på en økonomisk ideologi fullstendig frakoblet virkeligheten gjør at ting blir litt vanskelig for dem. Det er dessverre sånn at når man utdanner seg til økonom er skylappene en viktig del av opplæringen. Da blir det ikke akkurat så lett å forstå komplekse ikke-lineære systemer, vippepunkter og hvordan ting henger sammen.
Confirmation bias blir også et enormt handicap, spesielt om man allerede henger i ekkokammeret til f.eks Lomborg, Peterson og Epstein (nei, ikke han). Kanskje ikke så rart at klimaforsker Kevin Anderson omtaler økonomer som “astrologer med kalkulator”. Tradisjonelle økonomer blir som en form for presteskap som gjerne henviser til hverandre, uten at de egentlig har noe annet enn en ideologi å begrunne påstandene sine med. Til slutt blir det som en diger ring med papegøyer som gjentar omtrent det den forrige papegøyen sa, bare med små endringer for hver runde. Ofte diffuse uttalelser som man ikke blir stort klokere av, for de tar gjerne høyde for at det kan gå både den ene og den andre veien. Hva med bare å flippe en mynt eller kaste en terning?
Tenk så nyttige økonomer kunne vært dersom de zoomet litt ut og i tillegg hadde systemforståelse og kunnskap om økologi. Det er ingenting i veien med å skrive en bok som belyser hvordan vi tar energioverskuddet for gitt og hvordan vi ved hjelp av fossile hydrokarboner har fått muligheter til et overforbruk ingen har sett maken til i hele planetens historie. Richard Heinberg, Vaclav Smil og Nate Hagens har skrevet veldig gode og nyttige bøker om temaet. Problemet oppstår når man ikke bare prøver å normalisere dette forbruket, men også undergraver klimaforskningen og bagatelliserer de negative konsekvensene vi har på resten av biosfæren ved simpel cherrypicking.
Se for deg å sitte ved samme bord i restauranten på Titanic med noen som sier “Æsj, vi synker ikke så fort altså, det er ingen grunn til å krisemaksimere” etter sammenstøtet med isfjellet. Selv om skipet kanskje ikke engang har begynt å synke ennå vil det likevel ende på havets bunn.
Blir du sittende i restauranten med kalkulator-astrologen som nettopp bestilte enda en flaske champagne, eller skal du heller gå og se om du finner deg en livbåt? Skip har tross alt seilt i farvann med isfjell før også, og det har gått helt fint.
Veldig mange har dessverre en ganske irrasjonell “mennesket i fokus”-holdning. Det er mennesker som er den viktigste arten på planeten, jorda er vår og vi alene kan gjøre akkurat hva vi vil med den. Alle andre arter er underlagt oss og de er både vår eiendom, våre slaver og maten vår. De er kun ressurser og produkter; et digert varelager som bare ligger der og venter på oss. Som om vi er et slags “ferdig resultat” av evolusjonen, den optimale eller ultimate livsformen på planeten. Vi har utnevnt oss selv til kaptein på romskipet Jorda. Men egentlig har samtlige arter som eksisterer akkurat like lang evolusjon bak seg.
Ulempen med spesialisering innen snevre felt er at man ignorerer alt annet og mister oversikten over hvordan hele systemet henger sammen. Dette gjelder dog ikke bare for økonomer, for tilsvarende tunnelsyn finner man overalt.
Både techbros i Silicon Valley, “grønn vekst”-forkjempere, kjernekraft-fanatikere, “clean energy”-konsulenter og vindturbin/solcellepanel-ingeniører elsker å henvise til Our World In Data, for de har grafer der man isolert sett kan vise en positiv utvikling nesten hvor enn man måtte ønske det. Men hva utelater de? Hvem som står bak OWID og hvordan de opererer kan du lese mer om her.
Økonomi er egentlig ikke vitenskap eller faktabasert, det er mer en slags mytologi. Modellene er basert på ren ideologi og har veldig lite med virkeligheten og vår fysiske verden å gjøre. Og en ideologi basert på evig eksponentiell vekst er ikke kompatibel med en levende (og levelig) biosfære, og da blir vi nødt til å velge en av delene. Hva foretrekker du selv?
Avslutter med noe av det mest spinnville jeg har lest fra en økonom noensinne (kanskje med unntak av feberfantasiene til Nordhaus eller Richard Tol), og det er nettopp fra bloggen til Sjølie:
"Dersom det blir 5°C varmere kan være noen områder som i dag er tett befolket som blir ubeboelige. Men de fleste områder blir ikke det. De fleste mennesker bor tross alt på steder hvor det er ganske enkelt å forestille seg en slik temperaturøkning, siden det også bor folk der det faktisk er 5° varmere. Antagelsen om at verdiskapingen faller bort ved en slik oppvarming stemmer heldigvis ikke."
Hvor bortkommen i oljetåka er du når du ikke forstår noe så enkelt som gjennomsnitt? Dette må være feil formulert på en eller annen måte. I tillegg vil temperaturen på land stige mye mer enn i havet, og jeg vil også minne om at fotosyntesen slutter å fungere ved for høye temperaturer.
Når temperaturen noen steder i dag bikker 50 grader i intense hetebølger, hvordan blir det da i en 5 grader varmere verden? Det blir ikke 55 grader, for å si det sånn. Men de som liker kjøtt med en kjernetemperatur på 70 grader kan glede seg. Klimaforskere sier jo også noe helt annet enn Sjølie, som Steve Keen også tar opp her:
“A survey of climate scientists turns up very different predictions, like this one by Xu and Ramanathan, that more than 5°C of warming implies “beyond catastrophic, including existential threats”:
The current risk category of dangerous warming is extended to more categories, which are defined by us here as follows: >1.5 °C as dangerous; >3 °C as catastrophic; and >5 °C as unknown, implying beyond catastrophic, including existential threats. {Xu, 2017. Emphasis added}[link] “
Men det er faktisk ett punkt hvor jeg er 100% enig med Øystein Sjølie:
Vi kommer helt sikkert ikke til å nå klimamålene. Grunnen til det er at det uansett er altfor sent, og målet vårt som sivilisasjon forblir enn så lenge eksponentiell økonomisk vekst. Denne veksten krever at vi brenner mer og mer energi for å konvertere stadig mer natur om til tall som “må” vokse eksponentielt på en skjerm. Og det vil alltid føre til mer avfall og utslipp. Vekst kan ikke frakobles utslipp eller energiforbruk, og “grønn vekst” er bare mer av det samme i forkledning.
Denne komplekse moderne industrielle sivilisasjonen med global “just-in-time”-handel på tvers av seks kontinenter kan bare eksistere så lenge differansen mellom energien vi bruker og energien vi får tilbake gir oss et tilstrekkelig stort overskudd. Det var en lang setning, så les den gjerne igjen.
Og det er nettopp størrelsen på dette energioverskuddet som avgjør hvilken grad av kompleksitet som er mulig for oss.
Hva tror du skjer når differansen krymper?
Ikke spør en økonom.
PS: Se på sitatet fra denne artikkelen. Sånn kan man altså helgardere seg som økonom og samtidig innrømme at man virkelig ikke aner hva man snakker om:
“Men markedet tar også feil, ting skjer hele tiden og vi tar alle feil. Dermed er det heller ikke overraskende at sentralbankene tar feil, sier han.”
Ting skjer hele tiden og alle tar feil. Da vet du det.
PPS: Rachel Donald skriver utrolig mye bedre enn meg om mye (mer) av det samme i dette helt fantastiske innlegget:
Fantastisk bra, spot on!!