Discussion about this post

User's avatar
Bisamrotta's avatar

Flott artikkel! Beskrivelsen din av situasjonen vi er i, er spot on. Jeg har ingenting å tilføye.

Men jeg kan ikke helt slutte meg til det du skriver på slutten: «[V]i må gjøre alt vi kan for å få forbruket vårt ned på et bærekraftig nivå eller fortsette med full fart inn i vår egen selvutslettelse.»

Det kunne man sagt for 50 år siden. Og det var det jo også mange som sa. Erik Dammann var en av dem. Hvis vi hadde tatt konsekvensen av det han og andre sa, kunne ting kanskje vært annerledes i dag. Isteden er vi altså der forfatterne av Limits to Growth sa vi absolutt ikke måtte havne – på randen av økonomisk kollaps (utviklingen de siste 50 åra ligner jo, slik Agnar Lirhus er inne på på bloggen sin, mistenkelig på «business as usual»-scenarioet i Limits to Growth).

En som skjønte hva som skulle til, var Stein Jarving. I år er det 50 år siden debutboka hans Grønt liv kom ut. Hvis mange nok hadde sluttet seg til tankene hans, kunne vi kanskje i dag hatt levende småskalajordbruk her og der (à la det jordbruket bonden og sosiologen Chris Smaje (https://chrissmaje.com/) skriver om) – om ikke annet ved siden av, og som et alternativ til, den globale superorganismen. (Den siste som, så langt jeg har kunnet registrere, offentlig tok til orde for alternative, sterkt nedskalerte måter å leve på her til lands, var Knut Caspari i tidsskriftet Sjølberger’n rundt år 2000.)

Det beste vi kan håpe på nå, er at folk står noenlunde samlet i den kommende (pågående?) sosioøkonomiske kollapsen (og for eksempel gjør kollapsen mest mulig rettferdig, slik aktivistene i Just Collapse tar til orde for). Men det håpet er nok også «hopium» (jf. illustrasjonen din). Mer sannsynlig er det vel at de fleste vil finne noen å skylde på for elendigheten de opplever. (Mange vil selvfølgelig også vise seg fra sin beste side, iallfall tidvis.)

Expand full comment
Ola's avatar

Ettervekst, uten en forfatter? bekvemmelig kanskje.

Må virkelig gratulere etterveksten med stor vekst i bokstav bruken her, som vokser til ord i overflod.

Så er det vel en parodi da, og uten synlige løsninger på problemene, og da blir det bokstav sløseri!

"Parasitten" er et uttrykk for symptomet, ikke kjernen eller verten! Dette er tankene som er gjengangere når noen skriver eller snakker om de problemene livet på kloden står ovenfor: Energi, forbruk, og nedbygging av land i søken etter fornybar energi. Det er mildt talt å ta ordene utav den giftige kjeften til parasitten. Selv de som jobber for en annen vei som kan gjøre en forskjell til noe sikrere og derfor bedre for livet, bruker parasittens verdensbilde og verdisettinger. Parasitten snakker ikke om sitt biprodukt, som vi alle er med på å spre i luft, vann og land, mikro fiber og gifter fra vårt levevis som gir en "illusjon om velstand og LYKKE" dette er ikke mine ord, det er parasittens ord som alle papegøye tyter på.

At illusjonen er på grensen til sin kollaps er synlig i det at vårt levevis i stordelen av verden forgifter oss selv i en global politisk situasjon som er uberegnelig hvor enhver idiot som får tilgang til makt kan utløse det ukjente. Dette er faktisk innebakt i genene hos mange livsformer, også i mennesket: Når det blir for mange, oppstår en vandring som hos lemen resulterer i masse utrydding..

Så om det skal snakkes om en mulig vei fremover i tid, så er praten om HVORDAN VI LEVER, og det er dette som er poenget! Vi har en forbruker tilværelse som er uten sidestykke og som krever at fjellet knuses, raffineres og de mest ettertraktete delene brukes til å lage døde dippedutter som i følge parasitten gir velstand og til og med LYKKE. Lykke er vanligvis en interaksjon mellom to mennesker, gjerne ofte i avkledd tilstand. Hvem kan interagere med en smart telefon som kun gjentar signalene antennen oppfatter og omsetter til noe du er i stand til å oppfatte og kanskje forstå?

I dyreverden, hvor vi er del av, er parasitten den som utarmer verten til den dør, og det er hva som foregår. Da må vi altså enten drepe eller utstøte parasitten, og parasitten drikker all energi ,både utenfor og innenfor enhver organisme, og i dette tilfellet monetære verdier.

Hvis noen tror at en kan temme klima krisen og enda beholde vekst samfunnet, da er vedkommende med øye bind på vei utenfor fjellet. Jakten på materiell velstand er selve drivkraften i vår sivilisasjon. Men det er ikke DEN ENESTE drivkraften som kan benyttes. Alle før oss har hatt sine mål for velstand og lykke. De første tenkerne, filosofene fant at velstand er å ha nok: Livsnødvendighetene dekket med mat vann, hus, varme venner, familie (som er lykke). Det du trenger for å skaffe deg det nødvendige, ikke mer.

Du kan se det på rovdyret som er mett og tilfreds med tilværelsen: Det er sann velstand, og hunnen er lykken.

Expand full comment
6 more comments...

No posts