De navnløse varsellampene som blinker
Å ignorere de hjelper nøyaktig like mye som å bruke ørepropper mot røykvarsleren; du redder deg ikke i sikkerhet og det slukker heller ikke brannen.
Se for deg at du sitter og jobber med et digert instrumentpanel foran deg, som er flere meter i bredden og fortsetter helt opp til taket. Det er stappfullt av hundrevis av ulike symboler og figurer, hvor hver og en av dem er koblet til en liten lampe som enten er skrudd av eller på. Eller blinker.
Jobben din er å sørge for at ingenting som skal lyse ikke lyser, eller omvendt. Og at ikke noen av lampene som ikke skal blinke gjør nettopp det. Alle disse lampene er indikatorer som viser hvordan det står til med et enormt og komplekst system du er satt til å overvåke. Du har også noen skjermer du kan titte på og som gir deg informasjon, selv om den kanskje kan være litt mangelfull.
Ditt ansvar er å ha oversikt over alt dette og sørge for at ingenting uventet eller unormalt oppstår som kan påvirke negativt, irreversibelt endre eller i verste fall kræsje systemet. Ser du noe uvanlig så skal det rapporteres. Men under litt for mange av disse små lampene mangler det korresponderende symboler og beskrivelser av hva de forskjellige representerer. De har blitt slitt bort over tid for mange år siden, og ingen har tatt seg bryet med å sette på nye etiketter. Prioriteringene har rett og slett vært helt andre steder, siden systemet uansett har vært relativt stabilt. Så derfor har heller ingen tenkt på det.
En dag legger du merke til at en lampe som har vært skrudd av så lenge du kan huske plutselig har begynt å lyse. Du reiser deg opp og går for å spørre en kollega om hva du burde gjøre. Kollegaen din aner ikke og foreslår at du kanskje burde gå og snakke med en av lederne. Som sagt - så gjort, og en av lederne kommer bort til arbeidsstasjonen din for å titte.
“Der lyser det, ja. Så rart. Den har altså aldri lyst tidligere? Nehei, nei. Nei, ok. Men merker du noen forskjell da? Er det noe i systemet her som ser ut til å være annerledes enn før det begynte å lyse? Nei? Nei, men da er det sikkert ikke så farlig. Har du en teiprull? Ja, det ligger jo en i skuffen din her. Bare sett en teipbit over, så slipper du å se på at den lyser.”
Du følger tipset og trenger ikke å forholde deg til at den lille pæra som tidligere var skrudd av nå lyser kontinuerlig. Noen uker senere skjer det samme med en ny lampe. Forskjellen er at den lyser ikke, den blinker intenst. Igjen går du og forhører deg med en overordnet, men får samme svar som sist. Hvis ikke du merker noen forskjeller på systemet og alt oppfører seg noenlunde som det pleier, så kan du bare sette en teipbit over den. Det er sikkert ikke så farlig uansett, og da slipper du å se på den forstyrrende blinkingen.
Tiden går, flere lamper med manglende symboler og beskrivelser begynner å lyse eller blinke og noen av de som tidligere lyste kontinuerlig har skrudd seg av. Kanskje for godt. Og de siste ukene har systemet i grunn oppført seg litt annerledes. De fleste kollegaene dine har også lagt merke til det. Systemet har blitt mye mer ustabilt, rett og slett. Ingen av verktøyene for diagnostikk kunne vise konkret hvor problemet ligger, men det viser tydelig at ustabiliteten har økt. Eksponentielt.
Det viser seg at funksjonen som en av varsellampene representerer direkte påvirker effektiviteten til en av de andre prosessene i systemet. Og da den ene sluttet å virke, dro den omsider med seg den neste. Men det tok litt tid, for denne funksjonen ble ikke avgjørende for systemet som helhet før etter at den hadde vært fraværende i mange måneder og nådde et irreversibelt vippepunkt.
Deretter tok det også tid før effektiviteten dalte såpass at det fikk konsekvenser for prosesser indikert av ytterligere tre lamper, som tidligere var skrudd av. De blinker nå alarmerende. Hvem kunne vel egentlig vite hvor lange forsinkelser som ligger innbakt i dette systemet?
I den andre enden av rommet sitter det folk med helt andre arbeidsoppgaver. Akkurat som deg har de også skjermer de kan titte på, men i stedet for lamper har de massevis av knapper. Dessverre har de mye av de samme utfordringene som deg, for mange av knappene mangler etiketter. Noen har ingen beskrivelse i det hele tatt, mens andre beskriver kun én av knappens mange funksjoner og potensielle utfall.
Det betyr at når man trykker på en av disse kan man i alle fall noen ganger være sikker på minst én av effektene den har, men den har også en eller flere helt ukjente tilleggseffekter. Og de kan være positive eller negative, kortsiktige og/eller langsiktige.
Men for å kunne holde styr på hvilke effekter de ulike knappene har og hvilke konsekvenser de fører til i systemet har de ansatt sånne som deg til å overvåke veggen med alle varsellampene. Men som vi allerede har slått fast er det ikke så lett å vite hvorfor de ulike lampene lyser, blinker eller skrur seg av når de mangler beskrivelser.
Kanskje har du skjønt det for lenge siden, men det jeg prøver å beskrive her er hvordan vi ignorerer de metaforiske varsellampene og alarmene som kontinuerlig blinker og hyler overalt rundt oss. Jeg tror det er flere grunner til det, men at det i stor grad handler om to ting:
Den ene er at vi prioriterer annerledes; vi har helt andre ting å fokusere på i en travel hverdag enn hvilke arter som dør ut, hvilke isbreer som smelter, hvilke kjemikalier og giftstoffer som dukker opp hvor og når, osv. Vi har verken overskudd av tid eller oppmerksomhet til å fokusere på dette fordi vi har mer enn nok med å rekke alt annet i de hektiske livene våre. Kulturen vår har helt andre mål og insentiver, der fokus på biosfæren og selve livsgrunnlaget rundt oss altfor lenge har måttet vike til fordel for kortsiktig “vinning”.
Den andre er at vi er så endringsblinde at vi ikke ser forandringene rundt oss fordi de fortsatt skjer for sakte til at vi registrerer dem eller anser dem som farlige. Vår genetiske arv har dessverre ikke utstyrt oss med en intuitiv evne til å tenke i dyptid eller ta høyde for langsiktige endringer som skjer over mange tiår eller århundre, og vi oppfatter derfor ikke disse endringene som potensielle farer heller.
Når du løfter blikket en varm sommerdag og ser en sky på den blå himmelen kikker du kanskje på den noen sekunder. Den har en konkret form, og kanskje ligner omrisset av den på noe helt annet. Men hvis du tar deg tid til å se på den i ti minutter så vil du se hvordan skyen endrer seg og blir en helt annen sky enn den du begynte å se på. Disse endringene skjer kontinuerlig rundt oss hele tiden, men vi har ikke tid til å registrere de.
Jeg tror de fleste anerkjenner at det har blitt færre fugler og insekter i verden enn det var for ti og tjue år siden, men de færreste har tid til å faktisk reflektere over det. Derfor ignoreres sånt til fordel for mer spennende ting som Netflix, shopping, ferier, sport, instagram, hytteturer, konserter og alt annet som er gøy.
Når vi hører røykvarsleren så vet vi umiddelbart hva den lyden er for noe, for den trigger intuitivt en assosiasjon til brann, ødeleggelse og potensiell livsfare. Vi vet også med en gang hva sirener og blålys innebærer. Men når insektbestandene stuper så gjør vi ikke den samme koblingen.
Færre møll, gjør det noe da? Bittelitt dårligere matjord og avlinger enn i fjor, er det noen big deal? Litt varmere enn før? Noen orangutanger som mangler trær å klatre i? Litt mer regn?
Dessverre har vi blitt så frakoblet resten av naturen at de aller fleste ikke registrerer hvordan biomangfoldet kollapser rundt oss. Vi fokuserer på helt andre ting, fordi vi er mest opptatt av å slåss om ressurser for å akkumulere mest mulig tall, i håp om at ikke noen andre skal rekke å gjøre det før oss. Og vi blir dermed gradvis mer distansert både fra virkeligheten og situasjonens alvor.
Hvordan kan vi få satt på nye “etiketter” ved de varsellampene der de gamle er slitt bort? Og er det mulig å få folk til å se og forstå koblingene mellom skogbranner i Hellas og at ens egne flyreiser bidrar til flere og enda verre branner i fremtiden? Går det an å hjelpe folk med å forstå at ens egne Temu-bestillinger og biler flytende som suppekrutonger gjennom spanske bygater - midlertidig omgjort av ekstremvær til brølende elvestryk, faktisk henger sammen?
Å ignorere alle disse navnløse varsellampene hjelper nøyaktig like mye som å bruke ørepropper mot røykvarsleren; du redder deg ikke i sikkerhet og det slukker heller ikke brannen. Vi burde også være mer forsiktige med å “trykke på knapper” når vi kun kjenner til én av flere funksjoner de har, uansett hvor mye den kortsiktige gevinsten frister. Hva med å la være? Kanskje ikke alle knappene egentlig er verdt å trykke på.
Kan noe gjøres for å gi flest mulig mennesker en intuitiv forståelse for hvordan et stabilt økosystem og klima er helt avgjørende for at vi og alle de andre artene vi deler planeten med skal kunne overleve her langsiktig?
Først må vi klore vekk alle de metaforiske teipbitene vi har klistret over varsellampene og kjøre en grundig systemsjekk for å finne ut hvordan vi egentlig ligger an. Og vi må våge å være ærlige med hverandre, uten å pakke denne informasjonen inn i håp, grønne fantasier eller økonomiske vrangforestillinger. For hvis man ikke forstår situasjonen er det heller ikke mulig å vite hva man bør, må eller i det hele tatt kan gjøre.
Og først da vil vi kunne respondere på en rasjonell, proporsjonal og fornuftig måte.
Les også:
