En regnbue av fornektelse
Alle som skriver om “å løse klimakrisen” og “fikse klimaendringene” ser ut til å mangle helt grunnleggende forståelse for hva årsaken er.
Denne bloggen har tidvis blitt beskyldt for å være en “fossilblogg”. Ganske sprøtt egentlig, men det understreker bare hvor sterk ideologi som råder på begge sider. Hvis du ikke er tilhenger av massiv utrulling av elbiler, vindturbiner, solcellepaneler og kjernekraftverk, så er du visstnok en del av problemet. Da er du kompis med oljebransjen; du er fienden!
Og det kunne ikke vært lenger unna sannheten. Saken er at det ikke egentlig handler om at vi må bytte ut “slem” energi med “snill” energi og fortsette som før. Energi er bare energi og vi kan ikke lage den. Hvis du ikke leste “Grønne drømmefangere” så kan det være greit å skumme gjennom den først, for mye av det jeg tar opp nå er skrevet om i mer detalj der.
Det er ikke noe som heter “grønn energi”. Kan vi ikke bare bli enige om det med en gang? Gråspurver og bjørketrær er fornybare, men elbiler, vindturbiner og alt annet av maskiner og konstruksjoner vi må lage for å høste og konvertere direkte og indirekte solenergi om til elektrisitet er ikke fornybare. De må repareres og erstattes jevnlig, og det er ikke fysisk mulig uten fossil energi. Disse maskinene er ikke fornybare og vil aldri noensinne bli det heller.
Det finnes nemlig ikke fornybar energi. Energi fornyes ikke. Jeg vet, det er en ganske drøy påstand. Men når oljetønna er brent opp, så er den brent opp og kommer aldri tilbake igjen i et tidsperspektiv som er relevant for mennesker. Navnet (eller merkevaren) “Fornybar Norge” er sånn sett enten en dårlig vits eller et forsøk på markedsføring funnet på av noen som ikke forstår dette prinsippet. Elektrisitet fornyes heller ikke, uansett hva “grønne techbros” sier for at du skal gi de penger.
“Grønn vekst” er bare grønnmalt vekst, og mer av det vi trenger minst mulig av.
Ettervekst er nå på Bluesky (følg meg gjerne), og det ser enn så lenge ut til å bli et ekkokammer for virkelighetsfjerne grønne drømmer, der evangelister som Katharine Hayhoe og bokselgere som Michael Mann havner på samme lister som Stefan Rahmstorf. “Miljøvernere” lobbyer for harde livet for at det skal bygges ut kjernekraft i Norge så fort som overhodet mulig, uten å reflektere et sekund over hva vi skal bruke denne elektrisiteten til eller hvorfor vi i det hele tatt skal ha enda mer elektrisitet i Norge. Alt handler om “hvor mye?”, “hvor dyrt?”, “hvor mange?”, “hvor fort?”, “hvor lenge?”, “hvor store?”, “hvilke områder?” etc, men det er ikke en kjeft som spør “Hvorfor?”
Selv Eivind Trædal hevder at denne moderne industrielle sivilisasjonen fint skal kunne drives på elektrisitet alene, og jeg tror knapt det finnes et bedre eksempel på hvor frakoblet virkeligheten MDG er. Men alle partier er det; helt fra lengst til høyre og til ytre venstre, og alle nyansene mellom. Det er ikke et eneste parti i Norge som stopper opp for å reflektere over retningen vi er på vei i, eller hvilke konsekvenser det har. Destinasjonen er gitt, de slåss bare om å få bestemme hvor fort vi skal komme oss dit. Samtlige ser ut til å være fullstendig energiblinde.
Hvorfor skal vi fortsette å øke energiforbruket? Hvorfor skal vi bygge ut havvind, elektrifisere oljeutvinningen og øke hastigheten inn i murveggen vi ikke kommer forbi? Hva skal all denne elektrisiteten brukes til? Svaret på det, er å vokse økonomien. Og vekst er i dag hovedgrunnen til at vi ikke kommer ut av denne situasjonen på en ryddig og rasjonell måte, for så lenge det øvre målet vårt forblir vekst vil utslippene bare fortsette å øke. Det er ingen andre måter å vokse økonomien på enn å konvertere naturen om til tall på en skjerm, som skal vokse eksponentielt for evig. Og denne konverteringen gjøres ved å stadig forbrenne mer energi enn tidligere. Mer om det her:
Hvor mange naturvernere og miljøvernere tror på at vi om 30 år skal forbruke dobbelt så mye energi og ressurser årlig som vi gjør i dag? Gjør i det hele tatt noen det? Det kastes 13 millioner mobiltelefoner om dagen, skal vi da kaste 26 millioner telefoner om dagen i 2050? Vi forbruker rundt 100 milliarder fat oljeekvivalenter i året for at samfunnet skal gå rundt sånn som i dag, med alt det innebærer av gruvedrift og global handel på tvers av seks kontinenter, drevet av et stadig høyere forbruk fordi økonomien “må” vokse eksponentielt for evig. Tror du at dette forbruket vil være 200 milliarder fat oljeekvivalenter om 25 år, så lever du dessverre i en fantasiverden. Og det virker som om veldig mange gjør det på begge sider av debatten.
Alle som deler innlegg om “å løse klimakrisen” og “fikse klimaendringene” ser ut til å mangle helt grunnleggende forståelse for hva årsaken er. Klimaendringer er ikke et problem som kan løses, det er bare ett av mange symptomer på et massivt overforbruk av energi og naturressurser. Egentlig burde vi slutte å kalle det “ressurser”, for det antyder at de er der kun for oss og at vi bare kan forsyne oss av de. Som om planeten er et evig varelager øremerket mennesker. Det er ikke sånn det fungerer.
Men prøv å forklare noen at “problemet” ikke er fossil energi, men at vi bruker altfor mye av all energi og at vi må nedskalere radikalt. De vil se på deg som om du er sinnssyk.
“Ok, så du vil tilbake til å bo i huler?”
“Ok, så da vil du gi avkall på alle vaksiner og alle medisinske fremskritt som har skjedd de siste hundre årene!”
“Ok, du er negativ til elbiler/solcellepaneler/vindturbiner/kjernekraft; altså er du lobbyist for fossilbransjen!”
“Ok, så da skal vi altså tilbake til 50% barnedødelighet og en hverdag som er så vond at ingen orker å leve lenger enn til de er 40 år!”.
Så fin stråmann! Har du laget den helt selv?
Fordi vi er så endringsblinde og er født inn i en kultur som tar dette vanvittige overforbruket av energi for gitt, så er det tilnærmet umulig å se for seg at dette ikke skal vare evig. Folk flest ser ut til å forvente at energiforbruket ikke bare skal fortsette, men det skal også øke. Vi skal nemlig fortsatt ha mer av alt; mer industri, flere hytter, flere vindturbiner, flere elbiler, “bærekraftige elfly”, flere arbeidsplasser, “grønn vekst”, en “grønn energisektor”, “grønn industri”, “grønne arbeidsplasser”, “grønne investeringer” +++
Shut the fuck up!
Dere aner ikke hva bærekraftig innebærer.
“Problems have solutions - a predicament has outcomes”
Vi kan ikke løse klimakrisen! Elfly og elbiler er ikke bærekraftige! Det er ikke noe som heter fornybar energi! Og det er ikke noe som heter grønn vekst!
“Men hva er løsningen da, kom med noen løsninger! VI VIL HA LØSNINGER VI KAN HIVE PENGER ETTER!”
Det er ingen løsninger, det vil være ulike utfall basert på valgene vi tar herfra og ut. Det finnes ingen veier vi tar i dag som vil lede til en verden som ikke bikker 3 graders oppvarming, med mindre vi umiddelbart tvinger verdensøkonomien ned i knestående og inn i en permanent resesjon og restaurerer hver eneste myr og skog i hele verden. Og kanskje ikke engang det ville vært tilstrekkelig.
Selv om vi blir nødt til å nedskalere energiforbruket og hvor mye natur vi tygger oss gjennom i året så betyr ikke det at vi må gi avkall på alle teknologiske fremskritt vi har fått de siste hundre årene. Det er mye som kan gjøres smartere, og det er veldig mange unødvendige ting vi sløser vekk energi og materialer på i dag som vi egentlig ikke trenger.
Men så lenge hele det politiske spekteret er som en regnbue av fornektelse og fantasier, så tror jeg helt ærlig ikke vi kommer noen vei.
Avslutningsvis har jeg fire tips:
1: Lær deg hva overshoot er for noe, og lær deg systemtenking.
2: Bruk litt tid på å reflektere over forskjellen på hva du trenger og hva du har lyst på.
3: Tenk deg at “det grønne skiftet” først og fremst er noe som skal skje i ditt eget hode, og at det egentlig innebærer en endring i hvilke forventninger du har til fremtiden, hvilke verdier du har, hva som er aller mest viktig for deg og hva du egentlig ønsker å bruke livet ditt på.
4: Finn ut hvem du er og hva du står for.