Desperate distraksjoner
Ikke snu deg vekk, du må følge med på showet.
Salen er fullstappet med andre som deg og dere sitter alle og nistirrer mot scenen der det foregår et dukketeater. En fyr har stappet hendene inni to fillete dukker han har sydd øyne på og de snakker med hverandre. Det er egentlig ikke spesielt morsomt, og du begynner snart å kjede deg og ser deg litt rundt. De aller fleste sitter fortsatt og følger med, men du ser en håndfull andre som også er i ferd med å miste både interessen og tålmodigheten. Er dette alt liksom?
Du legger merke til at det siver røyk inn gjennom en ventil, dulter borti personen ved siden av deg og peker på røyken. Umiddelbart kommer en av vaktene bort og ber dere være stille og følge med på showet. Det blir også sagt at røyken ikke er noe å bry seg om. Så spilles det musikk og dukkene synger en meningsløs duett. Ikke snu deg, du må følge med på showet. Tenk om du går glipp av noe. Vaktene følger med.
Røyken velter inn gjennom flere ventiler og du ser i sidesynet ditt at det tydelig blafrer fra flammer på andre siden av veggen. Helt åpenbart brenner det i bygningen. Du snur deg rundt for å sjekke om det er noen andre som ser det samme som deg, men alle sitter som trollbundet av forestillingen. En dame reiser seg plutselig opp og peker mot flammene og roper at det brenner, men vaktene setter henne kjapt på plass igjen. Ingen grunn til panikk. Alt er under kontroll. Se på det morsomme showet, snart kommer det enda flere gøyale figurer dit.
Den ene veggen kollapser og flammene slår innover i rommet fra den eneen. Ikke se på flammene, se på showet. Se så morsomt det er! Nå kommer det snart en regnbuefarget strømpe som skal fortelle vitser!
-Hahahaha!
Folk klapper. Noen i publikum nærmest veggen som kollapset har tatt fyr og skriker hysterisk i panikk mens de vrir seg i smerter på gulvet. Musikken skrus høyere for å drukne hylene. Ikke bry deg om de, se på showet. Se så morsomt det er da! Nå skal de liksom slåss og greier.
-Hahaha, så utrolig gøy!
Taket begynner å rase fra den ene siden av bygget og en mann som satt noen rader unna deg blir fullstendig knust av bitene. Hodet hans åpner seg.
-Ikke se på mannen, se på showet! Se så gøy det er da! Se! Ser du? De sjonglerer! Se på underholdningen vi serverer deg, ikke bry deg om alt det andre!
Den regnbuefargede strømpa kommer inn på scenen og går i gang med å fortelle kjempegøyale historier. Tårene renner, men du vet ikke om det er av showet, den tette røyken eller lukten av menneskene som brenner opp rundt deg.
Det var ikke så veldig lenge flom i Europa (eller orkanen Helene) var interessante eller relevante nyheter. Norske medier er for lengst tilbake til å snakke om influencere, trender, fillesaker, kongelig drama, politikere og masse sport. Masse, masse sport. Produkter, tjenester og abonnementer skal pushes, rekorder skal slås og konkurranser skal vinnes.
Rikinger i dress fremstilles som vinnere, (pyramide)selskaper skal "hente penger" og hamsterhjulet fortsetter som før, fortere og fortere og fortere. Og i denne evige strømmen av sladder, konkurranser og annet ræl på avisenes forsider sidestilles gøyale kakeoppskrifter med apokalyptiske skogbranner. Alt er like viktig skjønner du. Influencere som gifter seg konkurrerer med en artikkel om dyrearter som utryddes; begge slåss om oppmerksomheten din og for nyhetsmediene veier de like tungt. De er like viktige, for begge har samme hensikt: å få deg til å bruke penger.
Samtidig brenner Brasil opp og store deler av Europa skylles bort. Vi skal bare ikke fokusere på at økosystemet bryter sammen, vi skal heller la oss distrahere enda mer av sladder, fjas og kjendiser som deltar i rølpete konkurranser på tv mens publikum klapper i takt. Men så fint da. Alt er bra. Fortsett å kjøpe og forbruke og kaste, og kjøpe og forbruke og kaste, til det omsider er ditt hus som vaskes bort av en flom eller brenner ned, og det er du selv som står der og filmer med mobilen din.
Twitter er stappfullt av videoer og bilder av vannmasser som drar med seg biler og bygninger og knuser alt på sin vei, men VG er mest opptatt av norske kongelige, sport, politikere, TV-serier, boligpriser, Durek og influencere. Vi må vite hvem som er den rikeste, hvem som er den raskeste, hvem som er den beste og hvem som eier den største. Hvem skal danse? Må de egentlig det? De trenger ikke det for min del.
Alt er uansett viktigere enn å opplyse befolkningen om at det økonomiske systemet vi er fanget i ikke er kompatibelt med en levelig biosfære. Denne moderne industrielle sivilisasjonen er ikke bærekraftig og vi blir nødt til å radikalt endre alt vi gjør. Dette er en eksistensiell krise. Du vet; en sånn hvor utfallet er at enten så slutter det å være mennesker her, eller så klarer vi på en eller annen måte å karre oss videre, i hvert fall noen av oss. Det her er ikke et problem vi kan løse, det er en eksistensiell krise.
På tide å lære seg forskjellen.
Og det er også på tide at mediene gjør jobben sin. Dessverre er ikke nyhetsmediene så opptatt av faktaopplysning eller å formidle viktige nyheter lenger, de fokuserer mest på å produsere nyheter, såkalt “innhold”, eller å selge noe. “Tingen alle snakker om nå” (Ingen snakker om den, men nå må du sjekke hva det er og kanskje blir du lurt til å bruke penger).
Mesteparten av dette er verken nyheter eller relevant for noen, men i stor grad saker som mediehusene skriver som rene annonser; som når de dekker produkter som er på vei, men som ingen egentlig har noe interesse av. Eller når de omtaler det nye produktet eller showet til en person de allerede lønner, helt uten å stille et eneste kritisk spørsmål.
Legg også merke til at koblingene mangler. Hver eneste sommer blåses artiklene opp som hovedsaker i avisene og handler gjerne om stakkars “Geir (67)” og “Reidun (62)” som måtte slepe med seg trillekoffertene sine et par kilometer for å unnslippe flammene før de slukte hotellet deres på en eller annen gresk ferieøy. “Klimaendringer fører til hyppigere skogbranner” står det kanskje nederst i saken, nærmest som en kuriositet.
Det står aldri et ord om at overforbruket til mennesker som nettopp disse turistene gjør skogbrannene enda litt verre hver eneste gang de tar fly. Men det står sikkert et avsnitt eller to om hvor misfornøyd de er med hotellpersonalet og reisebyrået som ikke nedprioriterte sin egen families sikkerhet for å holde norske turister i lanken så de kom seg trygt hjem igjen så fort som overhodet mulig. Det er ikke så farlig at noen tusen kvadratkilometer skog brant opp, jevnet flere nabolag med jorda og utslettet noen hundre tusen dyreliv; poenget her er at ferien til Geir og Reidun ble helt ødelagt.
Også de som hadde gledet seg så lenge da.
Det er en eskalering i ekstremvær; mer voldsomme flommer, verre hetebølger, større og mer omfattende skogbranner og stadig kraftigere orkaner. I tillegg er det en nedgang i biomangfoldet generelt, insektbestander og fuglebestander som minsker og fiskepopulasjoner kollapser. Bare siden 1970 er i snitt 70% av verdens landlevende dyrebestander utslettet.
Karbonet akkumulerer i atmosfæren fortere enn noensinne i menneskehetens historie, mikroplast har funnet veien inn i menneskehjernen og vi finner nå PFAS i alt av ferskvann på planeten. Alt dette er symptomer på en sivilisasjon på randen av kollaps hvor de løpende konsekvensene er irreversibelt tap av økosystemer, artsmangfold og klimatisk stabilitet.
Årsaken er oss og vårt groteske overforbruk av energi og naturressurser. Men hvis mediene skulle fokusert på dette og opplyst om koblingene mellom overforbruk og klimaendringer ville det kanskje ikke vært så lett å selge “innhold” lenger. Det blir plutselig litt vanskeligere å skrive en lettfordøyelig anmeldelse av iPhone 54 Pro Diamond Ultimate hvis man må vie halve artikkelen til å skrive om barnearbeid, forurensning og mennesker som nektes retten til drikkevann og som fordrives fra hjemmene sitt.
Inntektene fra flybillett-annonser vil nok også stupe dersom man bruker bilder av forbrente kenguruer og må forklare hvordan hver eneste billige flybillett solgt fører til stadig verre skogbranner. Koblingen mellom nye produkter/tjenester som pushes og de negative konsekvensene av de holdes skjult, fordi et lavere forbruk er det motsatte av hva som er ønskelig. Målet til mediene er å produsere og selge “innhold” for stadig mer profitt.
De fleste tar for gitt at det alltid skal være sånn som nå. Men som jeg også skrev om i Ild-apenes planet og Utfasing; dette overforbruket er midlertidig. Vår moderne industrielle sivilisasjon er et bittelite blaff i historien og karbonpulsen vil fortone seg som en nål på tidslinjen hvis vi zoomer ut. Dette er karbonpulsen:
Vi er litt som et barn som har laget et sandslott helt nede i vannkanten uten å bry oss om at det var lavvann da vi begynte. Og akkurat som sandslottet blir vasket vekk av de stadig høyere bølgene uansett hva barnet gjør, kommer også alt vi har bygget omsider til å bli vridd ut av de grådige, klamme hendene våre med makt. Uansett hva våre planer, ambisjoner, investeringer, ønsker og drømmer for fremtiden måtte være.
Mindre energioverskudd betyr alltid færre valgmuligheter og mindre kompleksitet.
Men følg med på showet nå da, de skal danse og greier.
Husk å klappe i takt!
Endelig noen som sier akkurat som det er👏👏👏
Veldig bra tekst! Her forklarer du også implisitt hvorfor høyresiden grunnleggende sett er imot statens overforbruk.
Du og jeg betaler for å bli fortalt at vi må klappe i takt, gjennom skatteseddelen. Nrk kunne ikke ha skrevet og produsert som de gjør, uten at du betalte for det.
Vi betaler for å bli fortalt hvordan vi skal tenke.
Det gjelder ikke bare gjennom Nrk.
Andre medier får tilskudd, også gjennom skatteseddelen.
De samme mediene er deleid av store internasjonale hedgefond, som også har milliardandeler i legemiddelindustrien, krigsindustrien og matvareindustrien.
Så kan man jo spørre seg hva ansatte i dette nettverket av eierinteresser foretar seg, om det er naturlig å anta at de samarbeider, eller om tanken bør forkastes som konspirasjonsteori før den har fått luft til å puste.
Dette temaet er etter min mening den viktigste diskusjonen vi kan ha. For uten generell og dyp forståelse for påvirkningen vi utsettes for er løpet kjørt. Naturen kan bare glemme å stå opp mot menneskenaturens iboende grådighet og higen etter å gjøre som alle de andre.