Om Ettervekst
Ettervekst er et forsøk på å gjennom en vidvinkel system-linse forklare situasjonen vår, hvorfor vi har endt opp her og hvordan vi både i fellesskap og individuelt kan finne alternative veier videre som gjør fremtiden litt mindre håpløs og dystopisk enn slik den fremstår for øyeblikket. Ikke bare for mennesker, men også for alle de andre millionene av arter vi deler denne planeten med.
Da er man aller først nødt til å forstå situasjonen, og det er nettopp dette som vil være hovedfokuset for Ettervekst. Fremfor å stirre seg blind på alle de ulike puslespillbitene hver for seg, så skal vi heller se på hvordan de henger sammen. Ofte er ting litt lettere både å håndtere og akseptere når man ser mer av det store bildet; kanskje også eksistensielle kriser.
Hvorfor navnet ETTERVEKST? Er ikke det noe helt annet egentlig?
Vår moderne industrielle sivilisasjon har altfor lenge hatt eksponentiell økonomisk vekst som sitt øverste mål, og dette målet er kun oppnåelig så lenge vi kan brenne stadig mer energi for å konvertere stadig mer av naturen rundt oss om til tall (eller kreditt om du vil) på en skjerm. Disse tallene har vi bestemt at “må” vokse eksponentielt for evig. Kulturen vår er i det store og hele både energiblind og ressursblind.
Den eneste veien ut av dette glødende hamsterhjulet, som enn så lenge bare øker hastigheten, er å bremse ned og forlate det. Alternativet er at hamsterhjulet brenner opp, og det er nok ikke et sted man har lyst til å være.
Uansett hva som skjer går vi mot en fremtid der vi bruker mindre energi og naturressurser. Enten ved at vi stanger i de fysiske grensene vi ikke kan komme forbi; vi må bruke stadig mer energi for å få energi ut, og energioverskuddet vårt vil bli mindre og mindre. Eller ved at vi frivillig nedskalerer alt vi gjør og reduserer forbruket vårt til vi er på et bærekraftig nivå. Krise hvis du tilfeldigvis er en moderne industriell sivilisasjon som krever et stadig voksende energioverskudd for å eksistere, men supert for resten av biosfæren og alle de andre artene som vi deler den med. Et mindre energioverskudd betyr nemlig færre muligheter til å ødelegge naturen.
BNP forteller ingenting om helsetilstanden til pasienten; det beskriver kun størrelsen på parasitten.
Karbonpulsen, denne engangshendelsen i menneskehetens historie der vi oppdaget, gravde opp og brant gjennom flere hundre millioner år gammel fossil solenergi, har gjort oss midlertidig i stand til å utføre arbeid som om vi har nesten 500 milliarder “energislaver” som jobbet for oss. Det har også gitt hver og en av oss mulighet til å ha et ytre (eksosomatisk) energiforbruk på opp til hundre ganger kaloriene vi trenger å få i oss i døgnet. Alt dette tar vi for gitt, fordi vi er født inn en kultur som har normalisert det.
Men de ikke-fornybare ressursene varer ikke evig, og forekomstene som gjenstår er i stadig dårligere kvalitet. Og det innebærer at energikostnadene for å hente ut og foredle disse vokser eksponentielt. Sagt på en annen måte; energislavene våre går av med pensjon, noen titalls millioner i slengen. Det betyr at tiden for økonomisk vekst er forbi, og vi går inn i en tid uten vekst. En tid der vekst rett og slett ikke blir fysisk mulig lenger; tiden etter vekst. Hvem skal utføre alle de tunge løftene?
Og akkurat som når man ikke har farget håret på en stund, så vil det også på denne planeten vokse frem noe helt av seg selv, gitt at man bare slutter lenge nok med å tukle med det. Et eldgammelt fundament, noe som egentlig alltid har vært der fra begynnelsen av. Du har bare vært for opptatt med å scrolle nedover mobilen til å legge merke til det.
Men nå er det tomt for hårfarge og du må se deg i speilet.
