Prisen på energi er feil - derfor er alle priser feil
Prisene vi betaler reflekterer verken verdier eller kostnader riktig, derfor er alle priser feil. Vår fullstendig energiblinde, moderne sivilisasjon har mistet evnen til å se forskjellen.
Vi betaler ikke den riktige prisen for noe, likevel klager vi over at alt har blitt så dyrt. Folk protesterer høylytt når de synes strømmen koster for mye. Nordmenn er vant til at strømpriser er lave og det aller meste skal egentlig være både billig, i overflod og lett tilgjengelig når som helst. Uansett om det er noe vi trenger eller bare har lyst på.
Dette er normalisert i så stor grad at det blir sett på som en menneskerett å kunne kjøpe hva man vil, reise hvor man vil, spise hva man vil, gjøre hva man vil - når enn man måtte ønske det. Begrensninger er ikke noe vi liker å forholde oss til.
Prisen på energi er feil, derfor er alle priser feil. Alt er egentlig ikke så grusomt dyrt, det er bare vi som har blitt utrolig bortskjemte.
Muligheten til å kunne ha et overforbruk av energi helt uten sidestykke i menneskehetens historie står øverst på lista over livsnødvendigheter. Og skulle man bli nødt til å forbruke mindre uten at man har valgt det selv, oppfattes det som et fiendtlig angrep på selve friheten vår. Noen må ringe Amnesty, for Arild i Bodø har nemlig ikke råd til både kjøttmiddager seks dager i uka, lunsj fra bensinstasjonen og tre ekstra biler han kan mekke på i garasjen (fordi han synes det er gøy å pusle med).
Hvis du har lyst til å kjøre oppvaskmaskinen, vaskemaskinen og støvsuge samtidig som bassen dundrer ut av surround-anlegget så skal du kunne gjøre det uten at det koster skjorta. Kanskje du har middagen i komfyren også? Og “hva så” om du vil ha en innetemperatur på 24 grader i hele leiligheten eller huset om vinteren i iskalde Norge? Om du ønsker det så burde du kunne ha det uten at det blakker deg. Ikke sant? Du bor jo i “verdens rikeste land” med 20 000+ oljemilliarder på bok og med denne rikdommen burde du kunne gjøre stort sett akkurat som du vil.
Dessuten har vi “verdens reneste energi” i form av elektrisitet fra vannkraftverk. Vi må bare akseptere naturødeleggelsene det innebærer. Pluss all fisken som dør fordi den fryser fast i isen i vassdragene som tappes ned for å drive varmekablene på badet til Ronny i Porsgrunn. Fordi Ronny liker ikke å bli kald på tærne når han tisser. Det er her energiblindheten vår kommer inn i bildet.
Og bare for å ha nevnt det også; det finnes dessverre altfor mange også her i Norge som fryser hver eneste dag fordi de faktisk ikke har råd til å ha en komfortabel innetemperatur hjemme, men det blir litt utenfor poenget i denne teksten. Den biten har mer med urettferdig fordeling å gjøre og et system som er designet nettopp for å flytte rikdom fra de fattige til de rikeste.
Matkøene i landet vårt er rekordlange og disse menneskene fortjener så utrolig mye bedre enn det. Hadde vi villet det kunne vi ganske enkelt gjort noe med årsakene til at folk havner i en sånn situasjon, men husk; vi behandler kun symptomer - ikke årsaker.
“I morgen koster strømmen 13 kroner: – Det er helt ekstremt
Det blir et kraftig hopp i strømprisen for Sør-Norge i morgen. Kraftanalytiker har ikke registrert høyere strømpris siden 2009.”
Men prisene vi betaler reflekterer verken verdier eller kostnader på en riktig måte, derfor er alle prisene feil. Og det koker ned til at prisen på energi er feil. Ved å ta en kjapp titt på nettbutikken til Meny kan jeg illustrere problemet. En norsk agurk hos Meny koster 26kr, det er litt mer enn det koster for en liter drivstoff når dette skrives tidlig i desember 2024. Med energien i en liter drivstoff kan du frakte en bil på halvannet tonn og x antall passasjerer kanskje en mil.
Ville du vært villig til å dytte bilen inkludert passasjerer denne strekningen hvis betalingen du fikk var en agurk? Sannsynligvis ikke. Verdien av å kunne transportere en bil denne strekningen, pluss både deg, passasjerene og eventuelt annet som skal fraktes er veldig mange ganger mer enn prisen du må betale.
Kostnadene ved å produsere en norsk agurk er noe helt annet enn hva det koster å utvinne og foredle en liter drivstoff. Det aller meste av kostnader regnes nemlig ikke inn, og vi betaler heller ingenting for de negative konsekvensene av noe; som utslipp, forurensning, avfall, utryddelser, mikroplast, naturødeleggelser og kjemikalier.
Energiinnholdet i en agurk som stort sett består av vann, og energien i en liter drivstoff er også helt forskjellig. Slike eksempler finner vi overalt rundt oss. Vi betaler heller ikke noe for de flere hundre millionene år det har tatt fotosyntesen å fange og lagre karbonet som utgjør 80% av det globale energiforbruket i dag. Dette er gratis gaver, bare å forsyne seg.
Energiprisene er feil, derfor er alle priser feil.
En nygrillet kylling koster nå 99kr og mange vil si det er blitt hårreisende dyrt. Likevel er det snakk om et liv. Det er en selvbevisst skapning som har levd hele det korte livet sitt i fangenskap og blitt behandlet som en vare allerede fra før egget ble lagt. Et dyr som kan føle og oppleve smerte, panikk, ensomhet, uro, nysgjerrighet, stress, kos, frykt og mye annet; akkurat som oss mennesker.
Kyllingens verdi er altså en snau hundrelapp, og den har ingen annen egenverdi for oss enn det. Den er et produkt; en vare som skal kjøpes og forbrukes, og skrotten som blir igjen av den etterpå blir kjørt vekk av søppelbilen eller slengt i en kompostbinge. Kyllingen er redusert til en anonym forbruksvare, og har gått fra å være et levende dyr som fortjener like mye empati og respekt som alle andre levende skapninger, til å bli et produkt fordi noen satte en prislapp på den.
Det samme gjelder for treet som står i skogen. Treets verdi avgjøres av prisen på tømmer eller hva noen er villig til å betale for landområdet, ikke hvilke oppgaver det utfører i økosystemet; hvordan det fanger og lagrer karbon fra lufta, produserer oksygen, bidrar med levevilkårene til tusenvis av andre arter, holder jordsmonnet stabilt med røttene og hindrer at jorda vaskes vekk av flom, danner livsgrunnlaget for sopp, mose og lav, produserer mat til fugler og nøtter til ekorn, danner materialer fuglene kan bygge reir av, og mye annet.
Verdien av alt dette regnes ikke inn noen steder, fordi økonomene er ikke i stand til å kvantifisere disse prosessene og oversette de til konkrete tall. Derfor blir samtlige økosystem-oppgaver som utføres av andre arter sett på som totalt verdiløse og ignoreres. Og av samme grunn regner vi heller ikke inn kostnadene for økosystemet (og oss) ved å fjerne noe fra naturen. Ord som “uunnværlig”, “nødvendig” og “livsviktig” kan ikke brukes i regnestykker. Det viser seg at økonomer har store problemer med å skille mellom pris, kostnad og verdi. Når treet er borte, så er det borte. Det registreres ikke som en utgiftspost noe sted.
Ti tusen kroner fra eksportert ammunisjon er verdt akkurat like mye som ti tusen kroner fra salg av poteter. En vesentlig forskjell er at poteter gjør at noen mennesker slipper å sulte, mens ammunisjonen lar andre mennesker slippe å leve. Men i økonomien er det ti tusen kroner uansett, og det spiller ingen rolle hvor pengene kommer fra.
Apropos hvor penger kommer fra:
Sirkus for energiblinde
Som sikkert mange (men ikke mange nok?) vet “trylles” penger fram fra tomme intet når banker gir ut lån. Kort og enkelt forklart: Hvis du tar opp et boliglån på 2 millioner så er ikke det 2 millioner av bankens penger de låner deg, de taster bare inn de 2 millionene på en pc og vips så finnes det 2 helt ferske millioner du kan bruke. Men de lager ikke r…
Når vi kan bytte alt mot penger og ikke må betale de riktige prisene for noe, ender vi opp som både energiblinde og ressursblinde. Vi forstår ikke lenger verdien av noe, fordi alt handler om å sette prislapper på naturen. Uten prislapp er det derfor ikke verdt noe i dette systemet heller. Kyllingen i varmdisken er verdt en hundrings, men kråka i treet er 100% verdiløs. Hvor rasjonelt er det egentlig?
Hvilken prislapp ville du satt på farmor? En million? Ti millioner? Tusen milliarder? Blir det mest riktig med kilopris på farmor eller en total enhetspris for 1stk farmor du er veldig glad i? Bør den matche kiloprisen på gris eller være nærmere prislappen på importert langtidsmørnet indrefilét?
Sannsynligvis er ikke farmor til salgs, for det finnes grenser - ikke sant? Fordi verdien av farmor overgår enhver prislapp. Du får derfor kanskje problemer med å fastslå hva farmor er verdt i kroner og øre, men det er ikke like vanskelig for politikerne, bankene eller forsikringsselskapene.
Det kan jo være verdt å reflektere over.
Hvor bærekraftig er det at 5 millioner mennesker bor i Norge hele året og at hver person i snitt har et totalt energiforbruk tilsvarende forbrenningen til en 30 tonn tung primat? Ikke i det hele tatt faktisk. Dette landet ville ikke vært beboelig for en befolkning på denne størrelsen uten tilgang på “evige” mengder fossil energi. Vi ville ikke hatt disse moderne storbyene med komplekse energikrevende transportnettverk og denne massive infrastrukturen.
Det ville ikke eksistert en eneste asfaltert vei her uten olje. Ingen elbiler, ingen McDonalds og ingen flyplasser eller kjøpesentre. Prøv å forestille deg hvordan ditt eget nærmiljø eller nabolag ville sett ut dersom vi aldri fikk tilgang på olje, kull og gass. Sannsynligvis ville verken nærmiljøet, nabolaget eller du vært her uten fossile hydrokarboner.
Bananer, appelsiner og andre eksotiske produkter fra den andre siden av planeten ville råtnet lenge før de rakk å bli fraktet helt hit. Matsikkerheten vår ville vært betydelig redusert, fordi vi importerer det aller meste av både mat og alt annet vi forbruker i Norge i dag. Men vi er født inn i et samfunn der disse komplekse forsyningskjedene med global handel på tvers av seks kontinenter er godt etablert og hvor omfanget gradvis har økt over tid.
Derfor tar vi det for gitt at dette er normalen og at det alltid skal være sånn. Ikke bare har vi normalisert økologisk overshoot, vi har også klart å overbevise oss selv om at denne overfloden av varer, valgmuligheter og kompleksistet skal fortsette å øke for alltid. Vi forventer mer av alt, billigere og bedre for alltid.
Det som var fantastisk i går tas som en selvfølge i dag. Og i morgen? Da er det ikke lenger godt nok.
Hele verdensøkonomien, alt av global handel, flytrafikk og annen transport, alle byer og all infrastruktur vi har konstruert, all matproduksjon og det aller meste av annen menneskelig aktivitet i dag er bare mulig fordi vi har nesten 500 milliarder fossile “energislaver” som tar de tunge løftene for oss. Det er de som muliggjør den vestlige, komfortable og svært energikrevende levestandarden vi har for øyeblikket.
Energien fra ett eneste fat olje tilsvarer i ren arbeidskraft en person som jobber fulltid i nesten fem år, og verdien vi får ut av denne “gratis” energien er uendelig mye større enn prisen vi betaler for den i kroner og øre. Og kostnadene for biosfæren? De regnes ikke inn.
Når prisene på alt som tidligere har vært latterlig billig plutselig begynner å svi betyr ikke det nødvendigvis at det er dyrt. Joda, det er selvfølgelig dyrt relativt til det du har vært vant til, kanskje i hele ditt liv, men å betale 25 kroner for å frakte halvannet tonn stål og plast, pluss 5 mennesker én mil er ikke dyrt. Det er fortsatt idiotisk billig, til tross for at drivstoffprisene har doblet seg på bare noen få år.
Likevel endrer ikke det på antallet mennesker i Norge som fryser eller ikke har råd til et varmt måltid hver dag. Dette er bare et forsøk på å forklare situasjonen.
Alle som lever i dag er født enten nær toppen eller på veien opp mot toppen på karbonpulsen, denne engangshendelsen i menneskehetens historie der vi har hatt et voksende energioverskudd som følge av tilgangen på vanvittige mengder fossil solenergi.
Denne solenergien har planter, trær, alger og planteplankton fanget og lagret over mange hundre millioner år gjennom fotosyntese, hvor karbonet fra atmosfæren vår omsider har endt opp dypt nede i bakken. Karbonet har blitt presset sammen og “langtidskokt” over tid, og er konvertert til den mest kaloriholdige energikilden vi vet om. Men vi behandler den fortsatt som om det er gratis renter, fordi vi har ignorert at denne karbonpulsen ikke varer evig.
Hittil har vi nemlig kunnet øke energiforbruket år etter år og det har ikke vært noen tungtveiende grunner til å reflektere over det heller. Før nå. Eller, før de siste par tiårene kanskje. Donella Meadows med flere forsøkte å forklare verden dette med eksponentiell vekst og ressursknapphet allerede i 1972, men å anerkjenne grenser for mennesker var ikke aktuelt den gangen. Det er fortsatt tabu i dag, og vi er fortsatt villige til å gjøre hva som helst, bortsett fra å ta tak i årsakene til at ting er som de er.
Relativt sett, så er dette ekstremt dyrt. Men hva skal eller bør elektrisitet koste? Og hva skal den brukes til? For vi burde ikke ta for gitt at bare fordi vi har valgt å bosette oss et sted der det ikke egentlig er mulig å bo og leve på denne måten hele året, så skal heller ikke prisen vi betaler reflektere levestandarden vår? Hvis du mener du skal kunne bo i Norge om vinteren og bruke akkurat så mye elektrisitet du vil fordi du “har fortjent det på grunn av oljepenger” eller en annen overbevisning så trenger du en reality check umiddelbart.
Kanskje du også finner det ukomfortabelt at jeg påpeker det, men det er ikke din eller min feil at det er sånn. Jeg lever heller ikke bærekraftig og vi er alle i varierende grad hyklere uansett. Det er omtrent ikke fysisk mulig å leve bærekraftig sånn samfunnet vårt og det økonomiske systemet er lagt opp og strukturert i dag. Ingen kan det, med mindre man rett og slett melder seg helt ut. Noen kan riktignok leve mer bærekraftig enn andre, men vår vestlige levestandard er ikke noe som vil kunne vare i lengden.
Vår ekstremt energikrevende levestandard med overflod av hva enn vi trenger til overkommelige priser (gjerne levert på døra) er nemlig et kortvarig blaff i den store sammenhengen. Håper ikke du tror noe annet. Joda, jeg synes også det er fryktelig komfortabelt å kunne kjøpe bananer når enn jeg vil, bestille ting jeg har lyst på fra internett, ligge i t-skjorte på sofaen i desember og se på hjernedøde actionfilmer uten å fryse. Det er kjempedigg det! Men det er også midlertidig. Stadig flere forstår det, men altfor mange forstår det ikke.
Prisene vil alltid fortsette å øke, og alle som hevder at denne “dyrtiden” bare er forbigående lyver. Eller så forstår de ikke hva dette egentlig handler om. Vi bruker stadig mer energi for å få energi tilbake, og det drar opp prisene på absolutt alt. I tillegg har vi et økonomisk system som krever at vi hele tiden øker forbruket av både energi og naturressurser, for ellers kan nemlig ikke økonomien vokse eksponentielt.
Men det blir enda verre.
For ikke bare koster det mer energi å få energi ut, det koster også mer energi å få ikke-fornybare ressurser ut. Disse energikostnadene vokser også eksponentielt. Så ikke bare ligger det innbakt både krav og forventninger om at vi skal forbruke mer energi og ressurser bare for at økonomien skal vokse, men vi må øke forbruket av energi eksponentielt bare for å få ut ressursene vi skal forbruke for å vokse økonomien eksponentielt også. Det er flaskehalser absolutt overalt og totalt sett vil dette føre til et mindre energioverskudd vi kan bruke på alt annet, og vi må prioritere strengere hva vi kan bruke energien på.
Energioverskuddet vårt vil krympe, det er faktisk ingen veier utenom. Og hva skjer når et energioverskudd krymper i et system som krever at energioverskuddet skal øke eksponentielt for evig? Systemet kræsjer, og økonomien vil sendes inn i en permanent dødsspiral. For sammen med alt dette har vi eskalerende geopolitisk uro og konflikter om hvem som skal få forsyne seg av hvilke ressurser og råvarer i hvilket land, innvandring som følge av krig og klimaendringer, matsikkerhet som destabiliseres av hetebølger, ekstremvær og klimaendringer.
Forsikringsselskaper trekker seg helt ut av stadig flere områder og øker prisene sine generelt - som igjen drar med seg boligmarkedet inn i den uunngåelige økonomiske dødsspiralen. I tillegg til en kollaps i biomangfoldet og mange andre faktorer og variabler. Alt strammer seg samtidig, men det skjer ikke like fort overalt. Fremtiden er her allerede, den er bare ikke så jevnt distribuert.
Hva kan vi gjøre med dette da og hva er løsningen?
For å ta det siste først: Det finnes ingen magiske eller enkle løsninger på dette. Vi er farlig nær toppen av karbonpulsen nå, og allerede er oljeutvinningen globalt i ferd med å flate ut. Nye funn av oljeforekomster er ikke i nærheten av å erstatte det vi brenner gjennom i løpet av et år. Etter at karbonpulsen flater ut blir den liggende på det nivået en liten stund før den starter ferden nedover, og hvert eneste påfølgende år vil vi ha et mindre energioverskudd enn det forrige.
Priser vil stige, konkurser og nedleggelser vil komme som fallende dominobrikker. Vi blir tvunget til å nedskalere energiforbruket vårt og prioritere helt annerledes og mye klokere hva vi kan ta oss råd til å bruke det på. Det vil bli nødvendig med selvransakelse og noen dype refleksjoner rundt hvem vi er og hvordan vi skal relatere til hverandre og resten av planetens arter.
Men hva kan du gjøre med det? Før du leter etter løsninger, utveier og mirakelkurer er det aller viktigste at du setter deg inn i og virkelig forstår situasjonen. Fordi det er ingen løsninger på en uløselig situasjon, det er bare ulike utfall. Og utfallene avgjøres av valgene vi tar, både individuelt og i fellesskap.
Alle valg vi tar vil uansett føre oss til den samme destinasjonen der vi ender opp med et krympende energioverskudd, men vi kan til en viss grad påvirke hvor ukomfortabel reisen dit blir.
Det er ingen andre veier enn gjennom dette, og det er opp til oss i hvilken tilstand vi kommer ut på den andre siden.
Bruk gjerne et kvarter på denne dønn ærlige realitetsorienteringen fra Indy Johar, og så kan du etterpå reflektere over hvordan du tror det vil påvirke deg og din hverdag:
Les også:
En øyeåpner denne!!!