Lyden av den sjette masseutryddelsen
Den er der i bakgrunnen - vi bare bråker for mye til å høre den.
Etter å ha lest denne utrolig deprimerende artikkelen i The Guardian fikk jeg lyst til å sjekke selv hvilke fugler jeg kan høre i nærområdet mitt. Når jeg er ute og går tur så er det stort sett den samme løypa hver gang, derfor tenkte jeg det kunne være interessant å ta noen stikkprøver over tid for å se hvordan lydbildet endrer seg. Jeg er også litt spent på hvordan det varierer mellom de ulike sesongene. Det gir nok ikke et godt nok statistisk grunnlag til å vise verken det ene eller det andre, men spennende likevel.
Nate Hagens nevnte i en episode av The Great Simplification en app som heter “Merlin Bird ID” som man kan bruke både til å identifisere fugler og registrere på et kart hvor i verden man observerer/hører de.
Så jeg lastet den ned og gikk meg en tur for å dokumentere fuglelyder. Jeg var litt gira, for jeg hadde null anelse om jeg bare kom til å få høre de tradisjonelle fuglene eller om jeg ville oppdage noe mer eksotisk. Kanskje en sjelden rovfugl?
Både intensiteten og variasjonen av lyder i økosystemene minsker. Flere undersøkelser og studier dokumenterer hvordan de naturlige lydbildene i naturen har endret seg drastisk over tid. Det er mye mindre variasjon i antall ulike arter og det er også langt færre individer. Denne nedgangen gjelder ikke bare fugler, men også bl.a insektene og livet i havet. Mange steder har det blitt helt stille.
Kanskje ikke så rart når vi har redusert andelen ville dyr på planeten til 4%, der de resterende 96% består av mennesker og husdyra våre. Hører du en lyd er den mest sannsynlig produsert av en person.
Fuglebestandene over hele verden stuper, og bare i USA og Canada er det 3 milliarder færre fugler nå enn i 1970. Samtidig er vi også godt i gang med å utrydde insektene som et direkte resultat av forurensning, sprøytemidler, avskoging og planting av monokulturer, for å nevne noe.
Vi mister rundt 2% av insektene globalt i året, noe du kan lese mer om her.
I tillegg har vi de senere årene blitt helt besatt av utendørsbelysning, noe som også er en økende trussel mot insektbestandene og mange andre arter. Sistnevnte kan jeg prøve å si litt mer om en annen gang.
Som oftest hører jeg enten på lydbøker, podcaster eller musikk når jeg er ute og går, så jeg registrerer ikke så mye av lydene rundt meg. Nå skulle jeg altså fokusere kun på fuglelyder. Men det jeg ikke hadde regnet med var at jeg kom til å gjøre nøyaktig det motsatte.
Hvis man går en tur i skogen med et kamera, vil man se helt annerledes på omgivelsene sine enn hvis man holder i ei øks eller et skytevåpen. Med kameraet blir man automatisk opptatt av å se motiver; man må ta høyde for utsnitt, lys, dybdeskarphet, fokus, vinkler og avstander. Med øksa ser man etter noe man kan ødelegge; man beregner størrelsen og tykkelsen på trær og greiner, og man må tenke over hva det veier hvis man skal ha det med seg hjem. Og med et skytevåpen er det selvfølgelig helt andre ting man fokuserer på.
Det utgjør også en vesentlig forskjell om man går i skogen med forstørrelsesglass eller kikkert, for med førstnevnte fokuserer man kun på sin umiddelbare nærhet, mens med sistnevnte ignorerer man den fullstendig. Verktøyet i hånda avgjør i stor grad hvordan man opplever verden rundt seg. Denne dagen var verktøyet mitt en mikrofon.
Bare noen titalls meter etter at jeg hadde gått ut døra plukket appen opp lyden av en due. Det var bare ikke så lett å få den bekreftet, siden det kjørte en bil forbi. Men joda, det viste seg å være en ringdue.
Når appen registrerer en fuglelyd dukker det opp et bilde av fuglen, og hvis du er så heldig at du også kan se hvor den befinner seg så kan du bekrefte at det stemmer. Jeg vet ikke hvordan feilmarginen til appen er; om noen fugler kan ha til forveksling like lyder og at noen derfor registreres feil, men jeg antar det sikreste er å høre lyden, få en visuell bekreftelse ved at du selv ser fuglen og så registrere observasjonen etterpå.
Man kan også slette lydopptakene som automatisk lagres underveis, da jeg tenker det er mest for spesielt interesserte å ta vare på. Du beholder uansett en historikk over tidspunkt, sted og hvilken fugl du har hørt. For meg personlig er det den biten som er mest interessant. Jeg har lyst til å finne ut hvilke fuglearter jeg deler nærområdet med.
Et lite stykke inne i skogen registrerte jeg lyden av både kjøttmeis, blåmeis og en flokk med grågjess som fløy forbi i nærheten. Men kontinuerlig roping fra en fotballbane like ved gjorde det litt vanskelig for appen å sortere lydene. Dette irritasjonsmomentet vokste seg bare større jo lenger jeg gikk. Jeg kunne høre fuglekvitter, stoppet opp for å være stille og lytte med appen, og da kom det gjerne en bil forbi. Eller en bil i nærheten måtte tute. Eller så måtte noen rope igjen. Eller så kom det et fly. Eller så kom søppelbilen. Den klagende lyden av motorsag fra to vidt forskjellige retninger ble som en ekstra trist versjon av dueling banjos.
Nede ved sjøen var det tuting fra båter, during fra båtmotorer og biler, pluss en fyr som kjørte så fort han kunne med vannscooter. Der kunne jeg bare gi opp å høre noe annet. Det begynte å småregne litt, så jeg beveget meg inn i et lite naturreservat jeg ofte pleier å gå gjennom. Og det var her jeg antok at jeg skulle få registrert mesteparten av lydene, for her burde det jo være masse forskjellige fugler. Jeg registrerte to stykker. En kjøttmeis og en fuglekonge. Resten var stillhet, bortsett fra to turgåere og en syklist. Var det duskregnet som gjorde fuglene så stille, eller var det feil tid på dagen? Jeg skal uansett gi det flere forsøk, for jeg nekter å godta at det er så dødt der.
Det rare er at jeg forventet å fokusere på fuglelydene, men i stedet ble jeg ekstremt fokusert på hvor utrolig mye vi mennesker faktisk bråker. Uansett hvor jeg gikk så var det folk som produserte lyd. En fyr som stod og hamret på et gjerde hørte selvfølgelig også på musikk fra en trådløs høyttaler. Det må han få lov til. Og så kjørte det forbi et par biler til. Jeg innså at det er først når man prøver å lytte etter den ene lille lyden at man blir oppmerksom på hvor øredøvende verden faktisk er. Eller når man plutselig går en tur uten ørepropper.
Ikke bare tar vi mennesker utrolig stor plass, vi er også helt ekstremt bråkete. Områdene der dyreliv får tillatelse av oss til å eksistere i fred blir stadig mindre, og vi regner heller ikke inn hva konsekvensene av et krympende biomangfold blir for oss i fremtiden. Mennesker er den dominerende arten i samtlige økosystemer på planeten, og vi har ingen naturlige fiender. For å se hvor ille det står til i Norge kan du ta en titt på denne artikkelen fra NRK om hvor mye natur vi ødelegger hver eneste dag hele året.
Her i landet er 2752 arter truet av utryddelse fordi vi ødelegger myr, hogger ned skog og sprenger i filler økosystemer til fordel for at noen tall på en skjerm “må” vokse eksponentielt for evig. I denne artikkelen kan du se bilder fra både før og etter at vi har vært på ferde og “forvaltet”. Hva er poenget?
Et godt eksempel på hvordan vi mennesker tar oss til rette er vandredua (passenger pigeon). Hvem det er? Nei, den er jo utdødd da; eller den ble utryddet av oss. På 1800-tallet bestemte vi oss nemlig for at vandredua var en overflødig, irriterende art og at vi burde kvitte oss med den. Mennesker liker ikke konkurranse, så at vandredua spiste frukt og bær i tillegg til nøtter var rett og slett ikke aktuelt. Den måtte bort. Problemet med å utrydde en art med så mange individer på så kort tid (har sett anslag på mellom 3 og 5 milliarder på det meste) er at det får uante konsekvenser for resten av økosystemet. Den så sånn ut forresten:
Dette førte til at det ble en stadig større overflod av eikenøtter og annet, som gjorde at bestanden av bl.a rådyr og mus eksploderte i antall, som igjen gjorde at det ble en eksplosiv vekst i antallet flått. Og hundre år etter at milliarder av vandreduer ble brutalt nedslaktet og utryddet fordi vi ikke takler konkurranse, ble det derfor en ekstrem økning av borreliose.
Noen ganger tar karma bare litt tid.
PS: Her er fuglene jeg registrerte på turen:
Oppdatering to dager senere; jeg gikk en ny tur og er nå oppe i 32 ulike fuglearter.
Veldig fin reportasje! Mer av dette!
Trist og skummelt! Men treffende skrevet.